Kjennetegn på utforsking i lærebøker i matmatikk for 4.trinn

Abstract

Utforsking er et vidt begrep som innebærer arbeid med flere kombinerte former for aktiviteter (Artigue & Blomhøj, 2013). I arbeid med utforsking er fremgangsmåten ukjent, og elevenes eget engasjement sentralt (Isaksen et al., 2024; Posamentier & Krulik, 2009). Elever som arbeider utforskende vil kunne tilegne seg ferdigheter som er nyttige for å møte fremtidens ukjente behov (UNESCO, u.d.). Slike ferdigheter vil også kunne være et viktig bidrag til samfunnsutviklingen (NOU-2014:7, 2014). Utforskende arbeid i undervisningssammenheng har i tillegg vist seg å ha innvirkning på elevers motivasjon og læring (Bayram et al., 2013; Maaß & Artigue, 2013). Boaler (2016) og Sikko et al. (2012) fremhever spesielt matematikkundervisningen. I denne matematikkdidaktiske masteroppgaven undersøker vi utforsking i to lærebøker for 4. trinn. Læreplanen er et viktig styringsdokument i skolen, og utforsking er et sentralt tema i denne (Kunnskapsdepartementet, 2017, 2019; NOU-2014:7, 2014). På bakgrunn av dette har vi definert et forskningsspørsmål:

Hvilke kjennetegn på utforsking identifiseres i oppgaver i lærebøkene Volum og Matematikk for 4. trinn?

For å besvare forskningsspørsmålet, analyserer vi lærebøkene Matematikk 4A og 4B, og Volum 4A ved hjelp av et todelt rammeverk. Volum 4B ble ikke analysert da det oppstod forsinkelser i forlaget som gjorde at den fortsatt ikke var utgitt ved tidspunkt for innlevering av masteroppgaven. I den horisontale delen av analysen er rammeverket av Charalambous et al. (2010) tatt i bruk, og i den vertikale analysen har vi utviklet et eget rammeverk. Vårt analytiske rammeverk i den vertikale analysen baserer seg på innhold fra syv artikler om utforsking. Vi har operasjonalisert teorien til å kunne identifisere kjennetegn på utforsking i oppgavene i lærebøkene.

I den horisontale analysen viser vi til hvordan lærebøkene er bygd opp, og i den vertikale analysen undersøker vi kjennetegn for utforskende arbeid i oppgaver. Vi går i dybden på kjennetegnene som identifiseres i oppgavene, og presenterer og diskuterer resultatene opp mot teori og tidligere forskning. Vi ser også den vertikale og horisontale analysen i sammenheng, for å se i hvilke matematiske temaer kjennetegn på utforsking forekommer. Alle kategoriene fra det analytiske rammeverket vårt med kjennetegn på utforsking har blitt identifisert i lærebøkene. Av de 979 oppgavene som er analysert, er kjennetegnet som ber elevene kommunisere fremgangsmåten eller svaret sitt, identifisert i flest oppgaver. Kommunikasjon av fremgangsmåte eller svar kan for eksempel gjøres ved at elevene forklarer, tegner, reflekterer, beviser og lager tabeller og modeller. Deretter er det flest oppgaver som er identifisert med kjennetegnet «eksperimentering med data og testing av hypoteser». I analysen er det identifisert færrest tilfeller av oppgaver som innebærer generalisering.

Avslutningsvis er våre anbefalinger at lærere tilegner seg kunnskaper, og er bevisst de mulighetene lærere har for å tilpasse oppgaver slik at de inkluderer utforskende elementer og kjennetegn. Vi anbefaler også lærere å være bevisst de fordelene utforskene arbeid kan ha for elevers læring og fremtid, samt samfunnets fremtidige behov.