Effekter av aksessprisregulering i grossistmarkedet for LLUB (marked 4) Empirisk studie
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/301054Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Temaet for oppgaven er om de antatte aksessreguleringer som vedtas av Nkom, har de
ønskede effektene i sluttbrukermarkedet. Vi ser da på effekten av sluttbrukerpriser og
bredbåndsutbredelse målt i omsatt kvantum. Dette antas å kunne oppnås ved at konkurransen
blir bærekraftig og dynamisk, spesielt med tanke på at markedet som konkurransemarked er
relativt ungt. Det har tidligere vært et de facto monopol, hvor Telenor er den etablerte og
dominante aktør. Reguleringene vi ser på i oppgaven er aksesspristaket som er pålagt i
marked 4, eller grossistmarkedet for LLUB. Det teoretiske grunnlaget for analysen finnes i
velkjente økonomiske teorier om aksessprising og samhandling innenfor
telekommunikasjonssektoren. Det er spesielt arbeidene til Armstrong, Vogelsang, Tirole og
Laffont som står sentralt. I tillegg benyttes tidligere empiriske studier, vi ser på det vi
oppfatter som sentrale studier innenfor bredbåndsmarkedet og vil gå inn i arbeidet til Fageda
et.al (2010) og Distaso et.al (2006) med tanke på relevans for vår oppgave. Vi analyserer tre
hoved-hypoteser i forhold til effektene på sluttbrukerpris og omsatt kvantum. Undersøkelsen
gjøres empirisk på grunnlag av et paneldatasett som tar for seg abonnements – og
omsetningstall rapportert for halvårlige og helårlige perioder fra hver leverandør av fast
bredbånd. Resultatene våre tyder på at aksessprisreguleringen har betydning for nivået på
sluttbrukerprisene, men vi var ikke i stand til å trekke noen tilsvarende konklusjon i forhold til
omsatt kvantum. Dette tolker vi dithen at aksessprisen ikke har noen direkte effekt på omsatt
kvantum, men at jfr. økonomisk teori om fallende etterspørsel, vil omsatt kvantum øke som
følge av synkende sluttbrukerpriser. Vi identifiserte en etterspørselsfunksjon for markedet
som helhet (Telenor ekskludert) ved hjelp av pris som en instrumentvariabel (instrumentert av
aksesspris og linjeleie), og denne viser at teorien om fallende etterspørsel er gyldig også for
vårt datagrunnlag. I tillegg viste resultatene våre at linjeleien som kreves av Telenor i
sluttbrukermarkedet har en signifikant forklaringskraft i forhold til prisene, dette resultatet blir
også drøftet. Det blir også vist at reduksjonen i aksessprisen på grossistnivå i Norge ikke har
ført til at incentivene til å satse på alternativ teknologi er blitt svekket – da andelen av
alternative teknologier har økt i løpet av den undersøkte perioden1. Dette er et av de sentrale
problemene innenfor ”ladder of investment”- teorien, da aksessprisen må ligge lavt nok til at
konkurransen stimuleres, men ikke så lavt at den kveler investeringsincentivene. I tillegg
drøfter vi noen av tilnærmingene som gjøres i tidligere forskning og hvordan dette bør
anvendes i forhold til å analysere norske forhold.
Beskrivelse
Masteroppgave økonomi og administrasjon- Universitetet i Agder, 2015