Effekter av aksessprisregulering i grossistmarkedet for LLUB (marked 4) Empirisk studie

Abstract

Temaet for oppgaven er om de antatte aksessreguleringer som vedtas av Nkom, har de ønskede effektene i sluttbrukermarkedet. Vi ser da på effekten av sluttbrukerpriser og bredbåndsutbredelse målt i omsatt kvantum. Dette antas å kunne oppnås ved at konkurransen blir bærekraftig og dynamisk, spesielt med tanke på at markedet som konkurransemarked er relativt ungt. Det har tidligere vært et de facto monopol, hvor Telenor er den etablerte og dominante aktør. Reguleringene vi ser på i oppgaven er aksesspristaket som er pålagt i marked 4, eller grossistmarkedet for LLUB. Det teoretiske grunnlaget for analysen finnes i velkjente økonomiske teorier om aksessprising og samhandling innenfor telekommunikasjonssektoren. Det er spesielt arbeidene til Armstrong, Vogelsang, Tirole og Laffont som står sentralt. I tillegg benyttes tidligere empiriske studier, vi ser på det vi oppfatter som sentrale studier innenfor bredbåndsmarkedet og vil gå inn i arbeidet til Fageda et.al (2010) og Distaso et.al (2006) med tanke på relevans for vår oppgave. Vi analyserer tre hoved-hypoteser i forhold til effektene på sluttbrukerpris og omsatt kvantum. Undersøkelsen gjøres empirisk på grunnlag av et paneldatasett som tar for seg abonnements – og omsetningstall rapportert for halvårlige og helårlige perioder fra hver leverandør av fast bredbånd. Resultatene våre tyder på at aksessprisreguleringen har betydning for nivået på sluttbrukerprisene, men vi var ikke i stand til å trekke noen tilsvarende konklusjon i forhold til omsatt kvantum. Dette tolker vi dithen at aksessprisen ikke har noen direkte effekt på omsatt kvantum, men at jfr. økonomisk teori om fallende etterspørsel, vil omsatt kvantum øke som følge av synkende sluttbrukerpriser. Vi identifiserte en etterspørselsfunksjon for markedet som helhet (Telenor ekskludert) ved hjelp av pris som en instrumentvariabel (instrumentert av aksesspris og linjeleie), og denne viser at teorien om fallende etterspørsel er gyldig også for vårt datagrunnlag. I tillegg viste resultatene våre at linjeleien som kreves av Telenor i sluttbrukermarkedet har en signifikant forklaringskraft i forhold til prisene, dette resultatet blir også drøftet. Det blir også vist at reduksjonen i aksessprisen på grossistnivå i Norge ikke har ført til at incentivene til å satse på alternativ teknologi er blitt svekket – da andelen av alternative teknologier har økt i løpet av den undersøkte perioden1. Dette er et av de sentrale problemene innenfor ”ladder of investment”- teorien, da aksessprisen må ligge lavt nok til at konkurransen stimuleres, men ikke så lavt at den kveler investeringsincentivene. I tillegg drøfter vi noen av tilnærmingene som gjøres i tidligere forskning og hvordan dette bør anvendes i forhold til å analysere norske forhold.