Eiendom som aktivaklasse : et norsk perspektiv
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/135500Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg en del av det norske investeringsspekteret som foreløpig karakteriseres
av å være et lite utforsket område. Datatilgjengeligheten og datakvaliteten er følgelig ikke er like god
som for mange andre investeringsmarkeder; nemlig det norske eiendomsmarkedet. Gjennom
utredningen gjennomføres det en grundig analyse av eiendomsaksjer, direkte investering i eiendom,
og eiendomsfond, med vekt på å belyse historiske finansielle prestasjoner, som avkastning og risiko,
samt diversifiseringsegenskaper i en portefølje bestående av norske aksjer og obligasjoner. Dessuten
vil også forholdet mellom de tre eiendomsaktivaene belyses og vurderes, for å finne ut hvilket
investeringsalternativ som jevnt over har prestert best. Gjennom hele utredningen poengteres det
for øvrig at en slik sammenligning kan være problematisk, da eiendomsaktivaene har en relativt
forskjellig struktur.
Oppgaven vil bli innledet med en generell vurdering av det norske og internasjonale
eiendomsmarkedet, og det vil deretter bli gitt en gjennomgang av teorien rundt hvorfor og hvordan
man bør investere i eiendom. Metodikken rundt analysen vil også bli grundig utredet.
Det fremkommer av resultatene at både eiendomsaksjer, direkteinvestering i eiendom og
eiendomsfond ser ut til å ha hatt en bedre risikojustert avkastning enn aksjemarkedet de siste årene,
og da spesielt i perioden før finanskriseåret 2008. Direkte eiendom viser seg videre å være det
investeringsalternativet som fremstår som mest attraktivt i de vurderte periodene, mye på grunn av
et høyt avkastningsnivå, men først og fremst på grunn av et gjennomgående lavt risikobilde. Både
eiendomsaksjer og eiendomsfond har resultater som reflekterer en mye høyere volatilitet og risiko.
Direkte eiendom har i tillegg den mest gunstige korrelasjonen med det risikofrie alternativet
(obligasjoner), noe som vil være en fordel, da et risikofritt aktiva vil være en naturlig del av en
portefølje når risikoaversjon forutsettes. Analyseresultatene gir imidlertid også uttrykk for at alle de
tre eiendomsaktivaene ser ut til å ha positive diversifiseringsegenskaper i en investeringsportefølje,
dog i noe varierende grad.
Beskrivelse
Masteroppgave i økonomi og administrasjon - Universitetet i Agder 2010