Medborgerskap i ungdomsskolen
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3143274Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Temaet i denne masteroppgaven er medborgerskap. Vinklingen er hvordan samfunnsfaglærere tolker og underviser om medborgerskap i ungdomsskolen. Studien er avgrenset ved samfunnsfaget og er gjennomført ved hjelp av kvalitative semi-strukturerte intervju. Totalt seks informanter ble intervjuet og det fremkom ulike tolkninger av læreplanen og undervisning. Det teoretiske rammeverket er tykt og tynt medborgerskap, ulike medborgeridealer, demokratiteori med avledede medborgeridealer og opplæring om, for og gjennom demokrati. Datamaterialet ble og sett i lys av føringer fra læreplanen og nevnt teori. Dette ga en rekke funn som videre blir diskutert i oppgaven.
Selve datamaterialet ble delt inn i tre hovedkategorier med tilhørende funn. Kort fortalt tolket informantene læreplanen ulikt, og forståelsene delte seg mellom tykt og tynt syn på medborgerskap. Lærerne som pekte på aktivt medborgerskap som den viktigste føringen, hadde ulike normative oppfattelser av begrepet. Dette kan ses i lys av åpne føringer fra læreplanen. Samtlige lærere hadde opplæring om demokrati som et fundament i sin undervisning, men progresjonen var ulik. Det vil si at lærerne i ulik grad hadde progresjon til opplæring for og gjennom demokrati. Særlig sistnevnte peker forarbeidene til læreplanen på som et nytt perspektiv. (Meld.St.28. 2015-16, s.38) Flere informanter peker på rammer i undervisningen som gjør at føringer i læreplanen oppleves urealistiske. Dette gjelder alt ifra tid, elevmasse og hva som fungerer. Nevnte faktorer drøftes og sammen med at flere utsagn av informantene kan tolkes som selvmotsigende. Der forsøkte jeg å gå bak informantenes utsagn for å se hva det kunne skyldes. Samlet sett harmonerer mine funn med funn fra ICCS 2016 og 2022. Funnene er at lærere i mindre grad åpner vide medborgerroller i sin undervisning, samt at nye læreplaner er åpne og ikke gir tydelige føringer. Samtidig bør det forskes videre på i hvilken grad lærere anvender læreplanen i sin undervisning og hvordan implementeringsarbeidet med LK20 foregår.