| dc.description.abstract | Sammendrag
Alle elever har rett på tilpasset opplæring uavhengig av forutsetninger. Elever med fysiske funksjonsnedsettelser har gjerne behov for tilrettelegging, og kroppsøvingsfaget har vist seg å være en spesielt utfordrende arena, der de kan utsettes for segregerende og ekskluderende praksiser.
Læreren anses å være en sentral faktor for elevenes erfaringer i kroppsøvingsfaget. I denne studien undersøkte vi hvilke erfaringer kroppsøvingslærere har i møte med elever med fysiske funksjonsnedsettelser, for å forstå hvorfor slike praksiser skjer i kroppsøvingsfaget.
Vi anvendte kvalitativ metode for å undersøke problemstillingen, og gjennomførte seks individuelle, semistrukturerte intervjuer av kroppsøvingslærere ved fem forskjellige barne- og ungdomsskoler. Dataen ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Det teoretiske grunnlaget i studien består av tidligere forskning og teori om diskurser, inkludering og lærerrollen.
I studien vår kom en rekke rammefaktorer fram som avgjørende for å imøtekomme læreplanens intensjoner. Hvorvidt disse muliggjorde inkluderende kroppsøvingsundervisning, så ut til å kunne være prisgitt tilfeldighetene. Lærerens vilje og evne til å se muligheter i lys av rammefaktorene spilte samtidig en vesentlig rolle, sett i sammenheng med diskurser i denne studien.
Lærerens diskurser hadde betydning for hvordan kroppsøvingsundervisningen ble tilpasset. Et argument for å gi eleven segregert undervisningsopplegg, var redselen for at tilpasningene skulle gå ut over «de andre» elevene. Det ble ansett som viktig at eleven deltok i det sosiale fellesskapet og fikk oppleve gevinsten av bevegelse. Disse to målene ble presentert som uforenelige for en elev med fysisk funksjonsnedsettelse.
Nøkkelord: diskurs, funksjonshemning, fysiske funksjonsnedsettelser, kroppsøvingslæreren, rammefaktorer, tilpasset opplæring | |
