| dc.description.abstract | Læreplanen i matematikk spesifiserer at elevene skal utvikle et godt og presist språk i faget, og dermed må elevene få mulighet til å delta i samtaler i matematikkfaget. Å ta i bruk samtaletrekk er grep som en lærer kan ta for å lede gode og produktive matematiske samtaler, der målet er at alle elevene skal få muligheten til å bidra. Målet med denne studien var å studere en lærers bruk av samtaletrekk, og dermed ble forskningsspørsmålet: «Hva karakteriserer en lærers bruk av samtaletrekk på lærerstyrte stasjoner i addisjon og subtraksjon på 2. trinn?». Dette forskningsfokuset ble tatt fordi det, ut fra et sosiokulturelt perspektiv på læring, er avgjørende at elever gis muligheter til å samarbeide og dele sine tanker og ideer. Læreren spiller en avgjørende rolle som en mer kompetent person som kan veilede elevene videre i deres matematiske læringsprosess.
Gjennom observasjon som metode ble det samlet inn data fra tre økter der det var lærerstyrte stasjoner. Det var fire stasjonsgrupper som var innom de lærerstyrte stasjonene, og på hver gruppe var det 3-6 elever. Ved å bruke samtaletrekkene som analyseverktøy fikk jeg en oversikt over hvilke samtaletrekk læreren brukte på de ulike lærerstyrte stasjonene. Analysene mine tyder på at læreren har en variert bruk av samtaletrekk, som var med på å invitere elevene til deltakelse. De mest fremtredende samtaletrekkene var ventetid, utdyp, resonnere og gjenta. Læreren la dermed vekt på at alle elevene skulle få mulighet til å bli med i den matematiske samtalen. Hun la til rette for at elevene fikk forklart strategiene og fremgangsmåtene sine, samt at de ble tolket riktig. Læreren utfordret også elevene på å begrunne strategiene og fremgangsmåtene sine. | |
