| dc.description.abstract | Friluftsliv er sentral del av norsk kulturarv og vår nasjonale identitet. I den norske skole er
friluftsliv en inkorporert del av kroppsøvingsfaget, hvor formålet er å gi elever forståelse for
naturen og ulike praktiske ferdigheter. Undersøkelser viser til tross for dette at friluftsliv ikke
får samme oppmerksomhet som læreplanen tilsier at faget skal (Moen et al., 2018). Samtidig
eksisterer det begrenset empirisk forsking på hvordan friluftsliv erfares av elever og hva de
lærer gjennom friluftslivsaktiviteter (Abelsen & Leirhaug, 2017). I denne studien undersøkes
det hvordan elever på 7.trinn erfarer friluftslivsundervisningen i kroppsøvingsfaget, og
hvordan elevene mener disse erfaringer innvirker på deres læring.
Oppgaven har en kvalitativ tilnærming. Gjennom semistrukturerte intervju og observasjon,
ble data innsamlet fra 11 elever ved en skole i Sør-Norge. Utgangspunkt for analysen er Braun
og Clarkes (2006) metode for tematisk analyse. Analysen av elevenes erfaringer vektlegger
hvordan ulike friluftslivsaktiviteter kan fremme økt engasjement og dypere læring, i tråd med
teorier fra Lev Vygotsky og John Dewey.
Funnene indikerer at læring gjennom direkte erfaringer oppleves mer nyttige og engasjerende
for elevene, enn tradisjonelle undervisningsmetoder. Elevene forteller om hvordan komplekse
oppgaver kan løses gjennom samarbeid, og hvordan dette styrker egen læring. Sosial
kompetanse og samarbeid er temaer som gjennomgående fremheves i tidligere forsking på
elevers erfaringer med friluftslivsundervising (Abelsen & Leirhaug, 2017), og viktigheten av
dette fremkommer også i denne studien.
Nøkkelord: Friluftsliv, kroppsøving, erfaringer, elevperspektiv | |