| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven undersøker vi norsklæreres vurdering av ChatGPTs potensial som
verktøy i norskfagets for- og etterarbeid. Undersøkelsen baserer seg på semistrukturerte,
kvalitative intervjuer med fire norsklærere på barnetrinn. Med en fenomenologiskhermeneutisk tilnærming ønsker vi å få frem hvordan norsklærere på barnetrinnet vurderer
potensialet til ChatGPT, og knytte dette opp mot tidligere forskning, teoretiske rammeverk og
øvrig teori. Vi forholder oss gjennomgående til tre forskjellige bruksområdekategorier;
ChatGPT som innholdsleverandør, lærerassisten og evaluator. Disse kategoriene forholder
seg til chatbotens potensiale i for- og etterarbeidet.
Problemstillingen lyder: Hvordan ser lærere på potensialet til generativ KI for
undervisningsarbeid i norskfaget på barnetrinnet? Det mest fremtredende resultatet var at alle
lærerne vurderte potensialet i etterarbeidet som lavt eller ikke-eksisterende. Det var derimot
en betydelig høyere vurdering av ChatGPTs potensial i forarbeidet. Likevel så vi at desto mer
erfaren og kompetent læreren var med digitale verktøy, desto lavere vurderte de ChatGPTs
potensial.
Felles for alle lærerne var at de vurderte ChatGPT med et kritisk blikk, og at de derfor veide
chatbotens produksjonsegenskaper opp mot det de mente gav elevene de beste
læringsforutsetningene. Måten de tilnærmet seg chatboten på varierte, men ønsket om å
forsikre seg om at elevene fikk et godt læringsutbytte besto. | |
