Jeg ble irritert jeg, når læreren fortalte at vi skulle bort fra klassiske idrettene i kroppsøving

Abstract

I masteroppgaven vår undersøker vi; hvem studenten som starter på kroppsøvingslærerutdanning er, hvilke erfaringer studenten har med bevegelsesaktiviteter og hvordan studenten beskriver møte med ny utdanning. Studentene som starter på utdanningen kommer til utdanningen med ulike erfaringer når det gjelder bevegelsesaktiviteter, og dermed vil de møte utdanningen med ulikt syn. Kroppsøvingsfaget i den norske skolen preges av idrettsaktiviteter, noe som kan føre til at fremtidige kroppsøvingsstudenter danner seg et idrettslig bilde av kroppsøvingslærerutdanningen. Hensikten med studien er å finne ut om det er noe sammenheng mellom studentenes erfaringer med bevegelsesaktiviteter, og om de har like eller ulike beskrivelser i møtet med utdanningen. I diskusjonsdelen drøfter vi resultatene opp mot relevant teori og forskning. Dermed har vi utformet problemstillingen; “Hvilke erfaringer har studentene som påbegynner kroppsøvingslærerutdanningen med bevegelsesaktiviteter, og hvordan beskriver de møtet med ny utdanning?”. Studien vår baserer seg på at virkeligheten forstås som sosialt konstruert og befinner seg dermed innenfor sosialkonstruksjonismen. Vi benyttet oss av kvalitative, individuelle dybdeintervju, og resultatene består av materiale fra syv informanter. I analyseprosessen gjennomførte vi tematisk analyse med utgangspunkt i Braun og Clarkes seks steg. Vi konkluderer med at studentene kommer med nokså like erfaringer da de møter den nye utdanningen; nemlig erfaringer fra idretten. Likevel viser funnene våre at studentene i stor grad har forståelse for hvorfor utdanningen forsøker å endre praksis. Vi tror at videre forskning innenfor feltet kan være med å fastslå om utdanningen utfordrer doxa eller ikke, og om endringen vi er ute etter faktisk finner sted.