| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg skjønnlitteraturens rolle i lærerens arbeid med å tematisere livsmestring i norskundervisningen. Formålet med oppgaven er å belyse en tilnærming til livsmestring, samt viktigheten av å fokusere på estetisk lesing av skjønnlitteratur i en skole som i dag bærer preg av mer efferent lesing og dermed et lite fokus på elevenes leseopplevelse.
For å svare på problemstillingen har jeg analysert bøkene Ikke lov å le (Solberg, 2021) og Sommeren alt skjedde (Akerlie, 2022) og underveis i analysen har jeg drøftet de i lys av hvordan de kan arbeides med i klasserommet. Analysene sentrerer seg rundt tematikk og synsvinkel, hvor jeg har tatt utgangspunkt i Per Thomas Andersen som teoretisk grunnlag for disse litterære grepene. Arbeidsmetodene jeg belyser sentrerer seg rundt en sosiokulturell tilnærming, med teori fra hovedsakelig Kåre Kverndokken og Ann-Kari Skarðhamar. Martha Nussbaum er en også en sentral del av det teoretiske grunnlaget i oppgaven, og viser noe av min avgrensing av emnet livsmestring. De to analyserte bøkene viser ulike aspekt ved livsmestring, og åpner på ulike måter opp for at elevene kan ta med seg tematikken og erfaringene fra verkene ut i sitt eget liv, og dermed bidra til deres livsmestring. | |
