| dc.description.abstract | I dette forskningsprosjektet har jeg undersøkt om utvalgte bildebøker på småskoletrinnet, kan fungere som en inngang til interkulturell kompetanse. Bildebøkene det er blitt tatt utgangspunkt i er: Sitronlimonaden, Mine to oldemødre, og Fremmed. Det er blitt gjort et bevisst utvalg av bildebøker med flerkulturell tematikk, med bakgrunn i at den interkulturelle kompetansen går ut på å forstå andre kulturer, samt beherske ulike situasjoner når ulike kulturer møtes.
Måten jeg gikk fram på var å først samle inn teori og tidligere forskning på områdene som var relevant for min oppgave. Disse områdene dreide seg i stor grad om barnelitteratur, bildeboka og kultur. Herfra ble det gjennomført en nærlesing av de utvalgte bildebøkene, som ble etterfulgt av tekstanalyse. For å kunne begrense områdene å undersøke i bøkene, ble det først tatt utgangspunkt i de 4 hovedkriteriene fra litteraturkritikken, men endte opp med følgende kategorier: kontekst, paratekst, tema, kulturelle møter og de mindre enhetene med stor betydning.
Drøftingen ble videre delt opp i 5 kategorier, hvor 3 av dem stod for de 3 dimensjonene innenfor den interkulturelle kompetansen, altså kunnskapsdimensjonen, ferdighetsdimensjonen og holdningsdimensjonen. Under disse igjen ble det trukket inn både høytlesning, og barneperspektivet.
Funnene i studien tilsier at det å ta i bruk bildebøker for tilegnelsen av interkulturelle kompetanse har stor verdi. Det vil selvfølgelig variere på hvilken bok en velger. I mine funn kom det tydelig frem at både sitronlimonaden og Mine to oldemødre, kunne fungere godt i en slik læringssituasjon. Innenfor hvilken dimensjon de ulike bøkene fungerte, viste det seg at den boken med mest direkte kulturelle møter, og kulturelle uttrykk, visuelt og verbalt, viste seg å være den boken som passet best innenfor kunnskapsdimensjonen. Den boken som inneholdt mest tomme rom, hvor teksten inviterer leseren inn for å skape mening, var den boken som i min forskning greide seg best innenfor både ferdighetsdimensjonen og holdningsdimensjonen.
Resultatene tyder så på at det trengs mer forskning på området, både på representasjoner i litteratur og hvordan det framstilles, samt forskning på samme område, men innenfor de sosiale rammene i klasserommet. Det er med bakgrunn i at mye av teorien trekker frem det sosiale miljøet som lesingen foregår i, og at det kan ha en innvirkning på hvordan en henter ut mening fra tekst. | |