| dc.description.abstract | Forskningsarbeidets formål er å undersøke hvordan elever arbeider i grupper med utforsking- og problemløsningsoppgaver. Gruppearbeid som undervisningsform stiller flere sosiale krav til deltakerne, som for eksempel å kunne lytte, stille spørsmål, korrigere og kritisere hverandre underveis, noe som er krevende for flere elever (Simensen, 2022; Sjöblom & Meaney, 2021). Til grunn for forskningsdesignet og analysen lå Louis Radfords sosialkulturelle teori om objektivisering (Radford, 2021). I teorien er involvering i felles arbeid («joint labor») en betingelse for tilgang og utvikling av matematisk kompetanse for eleven. Involvering er derfor et utgangspunkt i forskningsspørsmålene som stilles: Det overordnete spørsmålet som ledet arbeidet var: Hvordan involverer elevene hverandre i gruppearbeid med bruk av ulike artefakter? Involvering er definert som handlinger hvor elevene trekker hverandre inn i den matematiske samtalen i gruppen. Med artefakter menes det som materialiserer elevenes tenkning, som hjelper og støtter dem i utvikling- og læreprosessen, sammen med ord og tegn (Säljö, 2001). Spørsmålene jeg stilte i forskningsarbeidet var: (1) Hva slags artefakter velger elevene å bruke? (2) Hvordan involverer elevene hverandre i arbeid med artefaktene? (3) Hvorfor blir noen involvert og andre ikke i den matematiske samtalen i gruppen? Gjennom en flerkasusstudiet av seks grupper, med tre deltakere i hver, samlet jeg datamaterialet som lå til grunn for analysen, diskusjonen og konklusjonen. 16 elever fra 8. og 9. trinn deltok i en periode på 4 uker. Det ble tatt filmopptak, hvor episoder ble transkribert og analysert. Det ble også gjort gruppeintervju like i etterkant av gruppearbeidene, og samlet inn elevarbeid i perioden. I presentasjonen av datamaterialet og analysen trekker jeg fram at grupper som brukte flere artefakter i større grad klarte å involvere alle deltakerne i gruppen enn de som brukte færre. Funn i datamaterialet viser også at elevenes praktisering av sosiale og sosiomatematiske normer har betydning for om elevene lykkes i å involvere hverandre i den matematiske samtalen i gruppen, og da spesielt knyttet til hverandres forklaringer og argumenter. Fra datamaterialet analyserer og drøfter jeg spesielt en episode fra elev-elev interaksjonen i gruppearbeidet. Jeg argumenterer for at dette er en konstruktiv bruk av en symmetrisk proksimal utviklingssone, som blir utviklet mellom dem gjennom samtalen. De pedagogiske implikasjonene av forskningsresultatene er at lærere bør legge til rette for å gjøre elevene kjent med å bruke ulike typer artefakter når de arbeider i grupper med utforsking- og problemløsningsoppgaver. Resultatene tyder også på at betydningen av å arbeide med å utvikle både sosiale og sosiomatematiske normer i klasseromskulturen ikke bør undervurderes. | |
