| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven forsøker å belyse spørsmålet om hvordan skjønnlitteratur brukes i norskundervisningen i en 6. klasse, og hvordan dette kan påvirke elevenes leselyst. For å gjøre dette har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse, der jeg intervjuet læreren til denne 6. klassen og to elevgrupper, samt observerte fire norsktimer og én bibliotektime.
Etter å ha analysert empirien fra undersøkelsen, er det noen sentrale poeng som skiller seg ut fra resten, som jeg vil fokusere på i analysen min. Det første av disse handler om hvordan alle elevene, selv de som ikke så på seg selv som «lesere», hadde positive holdninger til skolebiblioteket. I tillegg til dette var tegneserier og skjønnlitteratur med bilder ekstremt populært i klassen, noe som kan henge sammen med både den posisjonen tegneseriene har i elevenes dagligliv og mulige vansker hos elevene med å danne mentale bilder. Videre så jeg mer spesifikt på hvordan skjønnlitteratur ble brukt i leseaktivitetene forfatterpresentasjon og lesekvarten, og påvirkningen dette kan ha på elevenes leselyst. Etter dette ble det relevant å se på graden av efferent og estetisk lesing i de ulike leseaktivitetene jeg observerte under innsamlingen av empiri, der jeg fant en god balansegang mellom disse lesemåtene. Til slutt drøftet jeg hvordan fritt valg av skjønnlitteratur og valg basert på lærerveiledning kan påvirke elevenes leselyst både positivt og negativt, og hvordan en balansegang mellom disse kan være den beste veien å gå for å ivareta elevenes leselyst og utvikle deres leseferdigheter. | |
