Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHellang, Bente Velle
dc.contributor.authorEspedal, Henriette
dc.date.accessioned2023-07-07T16:23:28Z
dc.date.available2023-07-07T16:23:28Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uia:inspera:143797836:38073237
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3077193
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDenne masteroppgave undersøker hvordan jenterollen blir fremstilt i Jentene gjør opprør av Frøydis Guldahl (1973), Frida med hjertet i hånden av Torun Lian (1991) og Buffy By er talentfull av Ingeborg Arvola (2019). Teorikapittelet består av forskjellig tilnærming til kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsroller. Teoretikerne som er brukt er Simone de Beauvoir og Judith Butler, samt kjønnsforskere som Kari Skjønsberg og Hans Hessellund. Teoriene kommer fra bøkene Kjønnsforskning av Jørgen Lorentzen og Wencke Mühleisen (2006), Kjønnsteori av Ellen Mortensen et al. (2008). Litteræranalyse er brukt for å undersøke tematikken jenterollen, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Målet er å understreke viktigheten av å bruke bøker med slik tematikk i litteraturundervisning i skolen. Dette for å lære elevene verdier som respekt for menneskeverdet, likestilling og solidaritet, for å danne dem til å bli demokratiske samfunnsborgere. Didaktikk begrunnelsen legger frem viktigheten av litteraturundervisning og elevers lesing av skjønnlitteratur. Da åpnes dørene for perspektiver til andre, og dermed seg selv. Med kjønnstematikk vil elevene tilegne seg kunnskap og toleranse for perspektiv ulikt deres egne. Oppsummeringen fremstiller flere konstrueringer av jenterollen. Synet på hvordan hovedpersonene uttrykker jenterollen, er utviklet. Og at handlingsrommet gikk fra å være smalt i den eldste boka, til å bli bredt i den siste.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleMan fødes ikke som kvinne, man blir det
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel