| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg gjort en innholdsanalyse av de nye lærebøkene i matematikk
R1 som ble gitt ut i år 2021 i forbindelse med den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020.
Forskningsspørsmålet for denne oppgaven er: “Hvordan legger de nye lærebøkene i matema-
tikk R1, fra de tre store lærebokforlagene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug, til
rette for at elevene skal kunne nå et utvalg av kompetansemålene som omhandler grense-
verdi og derivasjon?” Jeg har valgt ut deler av kompetansemål som er knyttet til forståelse
og utforskning av de to begrepene grenseverdi og derivasjon. Jeg har videre delt dette over-
ordnede forskningsspørsmålet opp i fire underspørsmål knyttet til kognitive krav i oppgaver,
læringsmuligheter i oppgaver, muligheter for utforskende oppgaver og til slutt hva slags måter
påstander og resultater blir bevist på.
For å svare på forskningsspørsmålene, har jeg analysert oppgaver med tre ulike rammeverk og
bevis med ett rammeverk. Jeg har hovedsakelig brukt en kvalitativ tilnærming. Kvantitative
innslag kommer i form av antall i og prosentsandeler av de ulike analysekategoriene. Kognitive
krav i oppgaver ble analysert med rammeverket Mathematical Tasks Framework av Stein
og Smith (1998). Det er få oppgaver på det høyeste kognitive nivået. Det er et flertall av
oppgavene som er prosedyreoppgaver. Samtidig er det 42.2%, 71.2% og 47.4% av oppgavene i
de tre bøkene som har høye kognitive krav innenfor min avgrensning. Mange oppgaver kunne
blitt kategorisert med et høyere kognitivt nivå med små endringer i oppgaveformuleringen
og/eller ved å endre på de tilgjengelige hjelpemidlene som er indikert i oppgavene.
Jeg undersøkte læringsmuligheter i oppgaver knyttet til ulike læringsobjekter med ramme-
verket MDITx av Ronda og Adler (2017). Denne analysen viser at flertallet av oppgavene
handler om, og gir elevene muligheter til å lære om, det aktuelle læringsobjektet. Det er også
flere oppgaver som gir muligheter for å knytte relasjoner mellom ulike begreper. Muligheter
til matematisk utforskning i oppgaver ble analysert med Skovsmose (1998) sitt rammeverk
Undersøkelseslandskaper. Denne analysen viser at det er et flertall av oppgaver innenfor opp-
gaveparadigmet. Andelen utforskende oppgaver er mellom 6.9% og 14.6% i de tre bøkene.
Til slutt har jeg analysert hva slags type bevis som blir gitt for ulike resultater og påstander
knyttet til de to begrepene grenseverdi og derivasjon med rammeverket til Thompson mfl.
(2012). For begrepet grenseverdi har de tre bøkene store forskjeller i fremgangsmåte. Det
varierer mellom å ha flest bevis med spesifikke eksempler, flest bevis som er overlatt til ele-
vene gjennom oppgaver og flest tilfeller av å ikke gi noe bevis for resultatene. For derivasjon
er det også variasjoner, men her gis det i større grad generelle bevis for resultatene. Det er
flere interessante tilfeller av oppgaver som overlater bevis til elevene i alle tre bøkene. | |
