| dc.description.abstract | Denne studien er en kvalitativ casestudie som omhandler kreativ resonnering i elevers arbeid med problemløsningsoppgaver. Formålet med studien er å finne ut hvilke uttrykksformer elevene bruker, og hvordan disse uttrykksformene bidrar og øker elevers muligheter til å kreativt resonnere. Jeg har valgt å koble kreativ resonnering til problemløsning, fordi elever gjennom møter med problemer er nødt til å tenke nytt, anvende nye strategier, og være kreative når de argumenterer for sine løsningsstrategier. Valget falt mer spesifikt på problemløsningsoppgaver innenfor tematikken romforståelse.
I studien er det brukt deltakende observasjon som metode, med bruk av videoopptak. Datainnsamlingen foregikk i en periode over to dager i startfasen av masterprosjektet. Jeg fikk mulighet til å hente inn data ved en barneskole i Sør-Norge. Analysen er basert på elevenes samlede resultater, i form av verbale utsagn, skannede oppgaveark og min tolkning av elevenes problemløsningsprosess. Analyseverktøyet er utviklet fra egendefinerte kriterier, hvor jeg har sett sammenhengen mellom kreativ resonnering og problemløsningsfasene. Det er utviklet på bakgrunn av mitt teoretiske rammeverk og tidligere forskning.
Resultatene viser at elevene uttrykker sine argumenter og strategivalg om hverandre, og anvender både verbale uttrykk, gestikulasjoner og tegning, i arbeidet med de to problemløsningsoppgavene. Gjennom min aktive deltakelse hadde jeg mulighet til både å utfordre, veilede og motivere elevene gjennom problemløsningsprosessen. Ved at elevene også arbeidet i grupper, fikk de mulighet til å bruke læringsmiljøet til å ytre sine argumenter og resonnementer gjennom å utforske ulike løsningsstrategier og lande ulike konklusjoner. Arbeidet med kognitivt krevende problemløsningsoppgaver er derfor i stor grad egnet for at elever erfarer og utvikler seg innen kreativ resonnering. | |
