| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om norsk ull og utvalgte håndverksteknikkers muligheter i kunst- og håndverksfaget på skolen. Jeg går i møte med ulla med egen kropp, ulike teknikker og verktøy, som sammen bearbeider ulla. Jeg karder, spinner og vever med ull rett fra sauen, og industrikardet ull. Underveis gjør jeg meg erfaringer og møter motstand. Det førte til at jeg måtte gi opp en gammel rokk, men fikk enda mer motivasjon for å spinne med moderne rokk. Jeg arbeider mye med hendene mine, og i dem ligger det erfaring fra tidligere som påvirker mine valg. Underveis blir min forestilling utfordret, og jeg må endre på det jeg gjør etter det nye jeg lærer. Ulla forteller meg ting underveis, og jeg må lytte til den. Gjennom karding ser jeg forskjellen på ulike ulltyper og når jeg spinner ulla kommer viktigheten av godt forarbeid frem for å kunne utnytte mer av ulla. Spinningen tar mye tid. Den utfordrer min konsentrasjon og vilje til å fortsette. Ulla har mye å lære meg, og det kan ikke bare læres kun ved å lese bøker eller få det presentert. Jeg måtte erfare med ulla og dette tenker jeg er viktig i skolen. Elevene må møte ull og arbeide med den, slik at de får respekt for tiden prosessene tar, og lære seg å behandle det naturmaterialet som Norge har å by på. Norsk ull er en skatt som graves ned eller brennes fordi kvaliteten ikke er god nok for markedet. Jeg bruker ull av flere ulike typer og viser at det kan brukes med gamle håndverksteknikker. | |
