| dc.description.abstract | Skolen rommer et vidt mangfold av barn med svært ulik erfaringsbakgrunn. Dette fører til ulike forutsetninger for både læring og utvikling. Flere studier, blant annet ACE-studien (Adverse childhood experiences), viser at barn som har vært utsatt for barndomstraumer har økt risiko for en rekke vansker som hemmer mulighet for god fungering i skolen.
Denne studien handler om traumebevisst tilnærming i skolen, hvor lærere deler sine opplevelser av hvordan kunnskap om tilnærmingen har påvirket deres tenkning og praksis. For å belyse dette har jeg formulert problemstillingen slik: «Hvordan opplever lærere at kunnskap om traumebevisst tilnærming har påvirket deres forståelse av, og praksis i forhold til, elever med lærings- og atferdsproblematikk?»
Datamaterialet ble innhentet gjennom intervjuer med 4 lærere på barneskolen fordelt på to skoler i to ulike kommuner. Begge skolene har hatt kursing/opplæring i traumeforståelse og traumebevisst tilnærming til hele skolens personalgruppe, mens den ene skolen i tillegg har hatt omfattende veiledning.
Sentrale funn er knyttet til lærerens økte kunnskap og kompetanse. Informantene påpeker at kunnskap om hjernens utvikling og fungering har påvirket deres syn på barn, og at de streber etter å se elevene for hvem de er, og ikke hva de gjør. Informantene forklarer at traumebevisst tilnærming har gitt dem et utvidet handlingsrepertoar i møte med utfordrende atferd, noe informantene hevder har gjort dem tryggere og stødigere i lærerrollen.
Traumebevisst tilnærming er noe alle informantene ser på som særdeles viktig. Begreper som informantene bruker for å beskrive betydningen av traumebevisst tilnærming er blant annet: «alfa og omega», «utslagsgivende», «kjempenyttig» og «avgjørende». Informantene beskriver «tid» som deres største utfordring, og viser til at det å arbeide traumebevisst er svært tidkrevende i starten, men på sikt er det meget tidsbesparende, noe som kom overraskende på informantene. Et annet tydelig funn, var hvor stor forskjell det er i beskrivelsene knyttet til praksis mellom lærerne fra skolen som mottok kurs, og lærerne fra skolen som mottok kurs med påfølgende veiledning. | |
