| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som hensikt å vise hvordan skjønnlitteratur kan bidra til å realisere det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling i norskfaget på barnetrinnet. Den tar utgangspunkt i en økokritisk lesning av den illustrerte barneromanen Solvokteren (Lunde & Aisato, 2020) og ser denne boka i lys av relevant teori. Det er særlig Greg Garrards nøkkelbegreper pastoral og apocalypse (2012) som er sentrale i den økokritiske tilnærmingen. Andre viktige teoretikere for oppgaven er blant annet Lawrence Buell, Terry Gifford, Elizabeth K. Rosen og Gregers Andersen.
I analysekapittelet har jeg som formål å undersøke hvordan forholdet mellom menneske og natur blir fremstilt i Solvokteren, og fokuserer på noen utvalgte oppslag der jeg har identifisert pastorale, post-pastorale og apokalyptiske trekk i verbaltekst og illustrasjoner. I det didaktiske kapittelet har jeg inntatt en posisjon som mener at en økokritisk lesning og litteratursamtale kan synliggjøre menneskenes forhold til naturen, og at denne bevisstgjøringen kan tas med over i leserens verden. Ved å vise til didaktiske perspektiver fra blant annet Alice Curry, Nina Goga og Kathy G. Short, har jeg med utgangspunkt i Solvokteren, konkludert med at skjønnlitteratur kan bidra til å realisere det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling i norskfaget på barnetrinnet. | |
