| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan Lydighetsprøven og Leo og Mei fremstiller voldt mot barn, og hvordan man kan bruke slike bøker i klasserommet (Nygaard, 2021, s. 2). Prosjektet tar først for seg litt av utviklingen med fremstillingen av “det mørke” i barnelitteraturen i løpet av de siste tiårene. Teori om følelser, simuleringsteori og Nikolajevas teori om “mind-reading” danner noe av grunnlaget for valget med å benytte skjønnlitteratur i undervisningen knyttet til LK20s overordnede tema “Folkehelse og livsmestring”. Dialog i klasserommet og teori om den litterære samtalen er noe av det som benyttes som teoretisk grunnlaget for didaktikkapittelet. Analysen av Lydighetsprøven og Leo og Mei baserer seg på narratologisk teori av blant annet Kari Skjønsberg og Åsfrid Svensen. Det didaktiske opplegget tar utgangspunkt i Kåre Kverndokkens litteraturdidaktiske grep, og bygger på teori fra Anne Kari Skarðhamar og Olga Dysthe. Det er en stor forskjell i hvordan Lydighetsprøven og Leo og Mei fremstiller voldt mot barn, knyttet opp til blant annet forteller/synsvinkel og type vold. Lydighetsprøven kan være et fint utgangspunkt til klassesamtaler om blant annet vold i hjemmet, mobbing og utestengelse. Leo og Mei kan blant annet benyttes i samtaler om vold, vennskap og upassende oppførsel. | |
