| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å belyse hvilket barnesyn som er rådende i Kristiansand kommune, og hvordan samfunnets barnesyn vil påvirke barn og unges oppvekst, både når det gjelder vilkår og tilrettelegging. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er behovet som meldte seg for en ny, felles strategiplan for arbeid med oppvekst i forbindelse med kommunesammenslåingen av Kristiansand, Songdalen og Søgne. Den nye storkommunen, Kristiansand, har siden utviklet strategiplanen Sterkere sammen for barn og unge – strategiplan for oppvekst 2020-2025. Dokumentet baserer seg på arbeid og erfaring gjort i de gamle kommunene og har som hensikt å fungere samlende for alle nivåer i kommunen som arbeider med barn og unge.
Oppgavens teoretiske forankring tar utgangspunkt i ulike barndomsdiskurser som har gjort seg gjeldende gjennom tidene, samtidig vektlegges det hvordan synet på oppvekst har utviklet seg opp gjennom historien. Videre støtter den teoretiske innrammingen seg på nåtidens hoveddiskurser. I tillegg undersøkes det hvordan barn og ungdom møter utfordringer i dagens kunnskaps- og kompetansesamfunn, preget av globalisering og institusjonalisering. Datamaterialet består av Kristiansands kommunes strategiplan for oppvekst. Undersøkelsen har et fleksibelt kvalitativt design og baseres på en veksling mellom induktiv- og deduktiv tilnærming, hvor jeg har en fortolkende tilnærming til empirien.
Funnene i analysen viser at det rådende barndoms- og oppvekstsynet i kommunen er å finne innenfor den blivende barndomsdiskursen. Et syn som står sterkt tilknyttet markedsdiskursen, hvor utdanning ses på som inngangsbilletten til sterk økonomi, makt og levestandard.
Funnene fra analysen blir diskutert ut fra verdirasjonelle og formålsrasjonelle handlinger, tilhørende hver sin rådende barndomsdiskurs. Det blir i diskusjonen også argumentert for at spørsmål om oppvekst- og barnesyn må ses i lys av globaliseringsutviklingen og den økende konkurransementaliteten som har skjedd nasjonalt, både i utdanningsinstitusjoner og kommunale etater, og også i verdenssamfunnet generelt. | |
