Undervisning med digitale verktøy, medier og ressurser - En kvalitativ intervjuundersøkelse om hva utvalgte lærere ved to norske barneskoler vektlegger i sin undervisningspraksis i forhold til utvikling av elevers grunnleggende digitale ferdigheter

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler undervisning med digitale, verktøy, medier og ressurser i barneskolen. Den undersøker hva utvalgte lærere fra småskole- og mellomtrinnet vektlegger i sin undervisningspraksis i forhold til utvikling av elevers grunnleggende digitale ferdigheter. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2006) fremhever grunnleggende ferdigheter som en vesentlig faktor for elevers læring og utvikling i skole- og arbeidsliv. Digitale ferdigheter er én av fem grunnleggende ferdighetsområder, og det forventes at lærere integrerer arbeid med å utvikle disse i alle fag. Tross satsing på IKT i norsk skole, viser forskning til at undervisningspraksisen ikke er målrettet nok (Erstad, 2012). Undersøkelsen Monitor skole 2013 (Hatlevik, Egeberg, Gudmundsdottir, Loftsgarden & Loi, 2013) viser samtidig til at det er store variasjoner i norske læreres digitale undervisningspraksis. Masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker et utvalg læreres perspektiver på sin egen digitale undervisningspraksis. Den bidrar til å fremvise hva som blir vektlagt av lærerne og kan dermed forklare hva som ligger bak varierte digitale undervisningspraksiser. Masteroppgaven har en praksisnær og didaktisk tilnærming til studieobjektet, og den belyser temaet digital undervisningspraksis med utgangspunkt i læreres perspektiver. På bakgrunn av to fokusgruppeintervju med forskjellige barneskolelærere ble det gjennomført en innholdsmessig dataanalyse. Dataanalysen førte frem til fire kategorier som representerte hovedinnholdet i intervjuene, og disse kategoriene ble knyttet opp til didaktisk relasjonstenkning. Det ble videre utviklet en forklaringsmodell som antyder at de utvalgte lærerne i denne undersøkelsen vektlegger enkelte didaktiske faktorer mer enn andre. Faktorene som vektlegges innebærer elever og læreres forutsetninger, læringsaktiviteter og arbeidsformer, tilrettelegging for integrering av tilgjengelige digitale redskaper i undervisningen og institusjonelle rammefaktorer. Det fremkom ingen direkte vektlegging av mål og innhold i de digitale undervisningspraksisene som ble diskutert i intervjusamtalene. Det kan bygge opp under forskningen som viser at ikke alle lærere i norsk skole arbeider tilstrekkelig målrettet med utvikling av elevers grunnleggende digitale ferdigheter. Didaktisk relasjonstenking ble presentert av Bjørndal og Lieberg (1978) i Nye veier i didaktikken. Et sitat fra boken kan derimot forklare hvorfor det fremstår som at mål og innhold ikke ble vektlagt av lærerne i særlig grad i denne undersøkelsen. 3 ”I vel tilrettelagt undervisning vil således mål, innhold og læringsaktiviteter smelte sammen i en høyere enhet. Undervisningsmål og innhold kan med andre ord bare ”forstås” eller oppleves gjennom bestemte læringsaktiviteter.” (ibid., s.114-115) Studiens begrensning ligger i at digitale læringsaktiviteter ikke var studieobjektet og ble dermed ikke analysert. Masteroppgaven er et bidrag til å belyse i hvilken grad det fortsatt er behov for forskning på digital undervisning i norsk skole. Den er også en oppfordring til å studere digitale arbeidsmåter i større grad.