«De skal jo mestre livet» En kvalitativ undersøkelse av fagpersoners arbeid med mestring i en institusjon for ungdom med atferdsvansker.

Abstract

Hensikten med studien er å utforske hvordan fagpersoner i en institusjon for ungdom med atferdsvansker jobber med mestring, og hvilke utfordringer de møter på i dette arbeidet. Brukerne ved institusjonen viser en destruktiv atferd, som kan være et resultat av vanskelige oppvekstmiljøer. Ungdommene ved institusjonen har ofte liten grad av mestringstro. Forskning viser at liten mestringstro kan føre til et høyt indre stressnivå (Lazarus, 2009). Derfor er det interessant for undersøkelsen å belyse hvordan fagpersoner arbeider mot mestringsopplevelser hos ungdom som har opplevd vonde situasjoner og viser en destruktiv, samfunnsmessig ikke-akseptabel atferd. Studien har en kvalitativ tilnærming med fem intervjuer, hvor fire av intervjuene er med fagpersoner og et intervju er med en tidligere bruker fra samme institusjon. Undersøkelsen har en kombinasjon av en induktiv og en deduktiv tilnærming, hvor noe teori om mestring er hentet inn etter analysen av intervjuene. Mestringsbegrepet som blir benyttet i denne studien omhandler mestring av livssituasjoner. Derfor har begrep som stress, resilience, self-efficacy og motivasjon fått stor plass i teori- og drøftingskapittel. Hensiktsmessig for studien er å belyse hvordan fagpersoner som jobber med mennesker med liten mestringstro og destruktiv atferd, fremmer mestring og gode opplevelser. Det som har kommet frem under analysen av intervjuene er at dette gjøres via både formelle og uformelle, skjønnsbaserte tiltak som de ansatte tar i bruk. I arbeid med ungdom som viser alvorlig atferd, møter fagpersonene på utfordringer. I følge informantene stammer dette fra ungdommenes hjemmesituasjon som ofte har vært preget av rus, vold og omsorgssvikt. Konsekvensene dette har gitt kommer til utspill i ungdommenes atferd, i form av traumer, tilknytningsvansker, vold og rusmisbruk. Stigmatisering og samfunnets opplevelser av institusjonsbrukere kommer også frem som et dilemma i de ansattes arbeid mot mestring hos ungdommene. Arbeidet de ansatte gjør, virker tilsynelatende å være til hensikt for at brukerne av institusjonen skal bli selvstendige og klare seg selv. Dette gjøres gjennom en reise som inneholder formelle hjelpetiltak, men også gjennom motivasjon, mestringsopplevelser og bevisstgjøring. I følge de ansatte får brukerne ved institusjonen den hjelpen og omsorgen de har behov for, og institusjonen skreddersyr tiltak for hver enkelt ungdom.