dc.contributor.author | Jørgensen, Christine | |
dc.date.accessioned | 2022-06-27T07:49:25Z | |
dc.date.available | 2022-06-27T07:49:25Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.citation | Jørgensen, C. (2020). En empirisk undersøkelse av hvordan lærerstudentene utvikler egen relasjonskompetanse gjennom praksisopplæring | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3000989 | |
dc.description | Master´s thesis in Education (PED511-1) | en_US |
dc.description.abstract | Oppgavens tittel er En empirisk undersøkelse av hvordan lærerstudentene utvikler egen relasjonskompetanse gjennom praksisopplæring. Denne knytter seg til problemstillingen som utgjør to deler. a) Hvordan tematiseres relasjonskompetanse i praksislærernes veiledning av lærerstudenter, og i vurderingssamtaler med lærerkollegaer? b) Hvordan kan vi på bakgrunn av dette forstå lærerstudentens utvikling av relasjonskompetanse gjennom praksisopplæringen? Denne oppgaven er del av et større forskningsprosjekt; Teammodellen. Veiledning og vurdering av praktisk lærerdyktighet. Prosjektet startet i 2017 ved UiA, og undersøker veiledningens rolle i lærerstudentens praksisopplæring (A. R. Jensen, Langfeldt, Stray & Skagen, 2019). Jeg har tidligere arbeidet som forskningsassistent i prosjektet. I denne masteroppgaven har jeg begrenset meg til å undersøke til en liten del av praksislærerens vurdering og veiledning av praktisk lærerdyktighet, nemlig det som omhandler lærerstudentens relasjonskompetanse. Formålet med masteroppgaven er å bidra til utviklingen av dyktige og relasjonskompetente lærere som er i stand til å tilpasse opplæringen for elever med ulike forutsetninger. Jeg har undersøkt 40 timer videomaterialet i dataprogrammet MAXQDA basert på et pragmatisk vitenskapsteoretisk perspektiv, noe som gjør at jeg har vekslet mellom induktiv og deduktiv tilnærming til materialet. Hovedmålet har vært å besvare problemstillingen på best mulig måte. Etter fortolkningsprosessen viser mine resultater at relasjonskompetanse tematiseres lite eksplisitt i veiledningssamtaler, og at det hovedsaklig er lærerens handlinger med deler knyttet til klasseledelse og kontroll som tematiseres her. I vurderingssamtalene forekommer tematiseringen av relasjonskompetanse mer eksplisitt. Det at relasjonskompetanse tematiseres i liten grad gjennom veiledningssamtaler, gjør at lærerstudentene kanskje ikke har tilgang på all den tause kunnskapen rundt relasjonskompetanse som praksislæreren har. Kvaliteten i denne oppgaven avhenger av resultatenes praktiske anvendbarhet i lys av det pragmatiske vitenskapsteoretiske perspektivet. Altså kan denne studien ses som en «ny arbeidshypotese» (Kvale, 1997, s. 119), som bør prøves ut i praksis. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Agder | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | PED511-1 | en_US |
dc.title | En empirisk undersøkelse av hvordan lærerstudentene utvikler egen relasjonskompetanse gjennom praksisopplæring | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.rights.holder | © 2020 Christine Jørgensen | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282 | en_US |
dc.source.pagenumber | 90 | en_US |