"Jeg trodde jeg var dum!" en undersøkelse av dyslektiske studenters oppfatning av egen intelligens og hva den kan bety for deres arbeidsinnsats og utholdenhet

Abstract

Innenfor skolens kontekst får barn med dysleksi ofte negative reaksjoner fra lærere og sine medelever. Dette gjør dem sårbare for å utvikle en følelse at de kan mindre enn andre og at de er dumme. En slik følelse kan påvirke deres utdanningsforløp i stor grad. I denne kasusstudien undersøkes det hvordan tre voksne studenter med dysleksi tolker begrepet’intelligens’, og hvordan de blir påvirket av den oppfatningen de har. Temaet som særlig vektlegges er hvordan denne oppfatningen har en effekt på deres ønske om å beskytte sin selvverdsfølelse og ønsket om å oppnå suksess. Målet med denne oppgaven er å oppnå en forståelse for hva som kan ligge til grunn for dyslektiske studenters store arbeidsinnsats og utholdenhet. For å belyse dette temaet, framhever jeg to teoretiske perspektiver. Det ene perspektivet knyttes til hvilke ulike oppfatninger om intelligens som finnes, og hvordan disse oppfatninger påvirker den lærende. Det andre perspektivet omhandler hvordan balansen mellom et ønske om å beskytte sin følelse av selvverd på den ene siden og å oppnå suksess på den andre siden, leder til bestemte studiestrategier. Datamaterialet blir belyst på bakgrunn av disse teoriene. Forståelsen som følger av denne studien, gir en innsikt i hvordan disse studentenes oppfatning av sin egen intelligens påvirker deres strategi for å oppnå målene sine, og hvordan dette har betydning for deres arbeidsinnsats og utholdenhet.