Innføring av eiendomsskatt og boligpriser - en empirisk undersøkelse av boligmarkedet i kommunene Søgne, Vennesla, Lillesand, Sørum og Rygge

Abstract

Formålet med denne avhandlingen har vært å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom innføring av eiendomsskatt og boligpriser i kommunene Søgne, Vennesla, Lillesand, Sørum og Rygge. For å undersøke dette ble det benyttet datamateriale fra Eiendomsverdi, Statistisk sentralbyrå og hjemmesidene til de utvalgte kommunene. Oppgaven starter med en gjennomgang av hvordan eiendomsbeskatning er utformet i Norge, fra et historisk perspektiv og frem til gjeldende rett. Videre gis et praktisk eksempel for å illustrere hvordan eiendomsskatt blir beregnet på bolig. Kapittelet om økonomisk teori belyser det teoretiske grunnlaget for den empiriske analysen. Det første avsnittet omhandler offentlige goder og hvordan de blir finansiert. Videre gis en gjennomgang av prinsippene for kapitaliseringsteori. Til slutt presenteres tre ulike syn som diskuterer eiendomsskatt; det tradisjonelle synet, det nye synet og brukeravgiftssynet. På bakgrunn av dette blir hypotesene utformet. For å utføre analysen ble det samlet inn 8660 observasjoner på solgte eneboliger i tidsperioden 2001-2015 fra Eiendomsverdi. Etter datarensking for mangelfull informasjon bestod utvalget av 6887 observasjoner. Variablene som antas å ha en sammenheng med boligpris er nærmere beskrevet i kapittel 4. Videre gis en beskrivelse av ulike regresjonsanalyser. Med bakgrunn i en økonometrisk analyse av de tre modellene; modell for boligpris, modell for boligpris ved sammenstilt datasett og modell for kommunalt tjenestetilbud, ble dobbeltlogaritmisk regresjon valgt for videre analyse. Etter hypotesetesting og nærmere analyse av modell for sammenstilt datasett viser resultatene at innføring av eiendomsskatt har en signifkant sammenheng med boligprisen. Attributtene boligareal og lokalisering av boliger i sentrum har en positiv sammenheng med boligprisen, mens boligalder og tomtestørrelse hadde en negativ sammenheng.