Prosjektnedbrytning etter Kritisk Linje Metode for Effektiv Fremdriftsstyring i et Kostnadsperspektiv : Et Systemanalytisk Casestudie av Nye Skien VGS

Abstract

Det er et faktum at kostnadsoverskridelser og byggeprosjekt i Norge i altfor stor grad er synonymt med hverandre. Produktiviteten i byggebransjen har falt siden slutten av 90-tallet, mens andre store næringer har økt i produktivitet eller holdt seg stabilt. En årsak som ofte går igjen i evalueringer og diskusjoner rundt slike overskridelser er mangelen på en effektiv og hensiktsmessig styring av fremdrift. Spesielt ser vi en manglende styring etter logiske avhengigheter etter kritisk linje metode. På bakgrunn av dette har vi ønsket å se nærmere på effektiv fremdriftsstyring etter Kritisk Linje Metode (KLM) i et kostnadsperspektiv. Vi har tatt utgangspunkt i forprosjektet til et nytt skoleprosjekt i Skien for å beskrive en overordnet prosjektnedbrytningsstruktur. Hensikten med denne strukturen vil være å tilrettelegg for utarbeidelse av aktivitetsnettverk etter KLM. Dette gir muligheter for å utføre “strategisk kræsjing” av prosjektets aktiviteter. En slik fremgang i et prosjektet vil gi gode forutsetninger for effektiv styring av kostnader, tid og ressurs (KTR). I denne avhandlingen har vi derfor argumentert for at bruken av en prosjektnedbrytning tilpasset KLM med tilhørende “kræsjing” vil kunne realisere en effektiv fremdriftsstyring. Vår forskning har vært basert på en kvalitativ case studie i form av en systemanalyse med utarbeidelse av en overordnet generisk prosjektnedbrytningsmodell. Denne modellen har vi forsøkt å beskrive i et helhetsperspektiv. Vi har funnet ut at en slik modell og tilnærming krever en tilstrekkelig detaljering av prosjektets aktiviteter. Dette bør skje allerede i forprosjektet, som utgjør et vesentlig grunnlag for prosjektsuksess og overholdelse av budsjett. Her må fagansvarlige til verks. I startfasen må det planlegges detaljert nok på fagnivå for å kunne styre etter KLM og følgelig da gjennomføre det vi vil kalle for “strategisk kræsjing”. Gjennom prosjektet behøves hyppige og tverrfaglige fagmøter på sonenivå for replanlegging, koordinering og håndtering av avvik, særlig knyttet prosjektets kritiske linje. Samtidig må det etterstrebes en struktur som synliggjør ansvar og klarhet i alle ledd, noe som forankrer et helhetsperspektiv og bedre flyt i kommunikasjon.