Undervisning og vurdering anno 2016 : et elevperspektiv

Abstract

Prosjektets bakgrunn: Globalisering og internasjonale trender påvirker i økende grad Europas og Norges utdanningspolitiske avgjørelser i form av reformer og læreplaner. Vi lever i en tid med stadige endringer og dette har også innvirkning på skolen. Elevenes resultater blir i økende grad, og betydelig gjennom media, brukt som indikasjon på om skolene og lærere mestrer sitt yrke og sin profesjon. Enkelte politiske partier har, som OECD anbefaler, også fremmet ønske om lærerlønn på bakgrunn av dokumentert elevresultat. Hensikt: Hensikten med studien er å innhente kunnskap om hvordan elever selv opplever lærerrollen, undervisning og vurderingsformer, og er gjennomført for å få frem elevstemmene. Problemstillingen lyder: ”Hvordan opplever elever kunnskapsformidling og vurdering underlagt Kunnskapsløftet, fra et allmenndidaktisk perspektiv?” Jeg er spesielt opptatt av om et økt fokus på resultater påvirker elevenes syn på lærerens autonomi og verdien av undervisning. Utvalg og metode: Det ble foretatt seks individuelle semi-strukturerte intervjuer med tre elever ved 5. trinn og tre elever ved VGS 1.trinn. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert ved hjelp av en temasentrert tilnærming til datamaterialet. Alle elever som deltok i undersøkelsen er anonymisert. Resultater: Elevene opplever innholdet i undervisning som forhåndsbestemt og læreren som tilrettelegger og formidler. Men de opplever ikke seg selv som passive mottakere. Det fremstår som viktig for dem og for deres læringsutbytte, at undervisningen er gøy, variert og åpen for deres innflytelse. Med referanse til den didaktiske trekant ser jeg elevenes opplevelse av undervisning som en indikator på at innholdet ser ut til å erstattes med kompetansemål. Etter mitt skjønn, vil dette redusere den didaktiske trekant til kun en innlæringsmodell, fremfor en danningsmodell. Elevene opplever formative prøver som positivt for egen læring og mestring. Som vurderingsform er elevene spesielt opptatt av nasjonale prøver. Etter gjennomførte nasjonale prøver, sitter de igjen med en opplevelse av å gå glipp av verdifull informasjon om sine prestasjoner, og nasjonale prøver oppleves som lite funksjonell, både som summativ og formativ vurderingsform. Nøkkelord: Danningsteoretisk didaktikk, undervisningskommunikasjon, styring, barneintervju, læringsutbytte, nasjonale prøver, resultatstyring, lærerrolle, undervisning, Kunnskapsløftet, læreplan og målstyring