| dc.description.abstract | Hensikten med denne undersøkelsen er å belyse hvordan pedagoger konstruerer sin forståelse av mestring på tvers av ulike profesjonelle kontekster. Samtidig har det vært viktig å utforske hvordan deltakerne i undersøkelsen legger til rette for mestring, hvilken relevans dette arbeidet hadde, og eventuelle forskjeller i arbeidet med mestring blant pedagogene. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer med seks pedagoger som arbeider med helse – og sosial tjenester, i det private næringslivet og innenfor utdanningsinstitusjoner. Intervjuene ble foretatt i to omganger. Dette for å få en oversikt over emnet tidlig, og kunne ha muligheten til å gjøre eventuelle endringer til de siste intervjuene. Undersøkelsen har hatt en induktiv tilnærming til datainnsamlingen, med grounded theory som inspirasjon i forskningsforløpet. Det pedagogiske fagfeltet har ikke et mestringsperspektiv det refereres til, men mange. Å på forhånd velge teoretisk innfallsvinkel til undersøkelsen, ville gi risiko for å miste helhetsperspektivet på mestring i pedagogiske sammenhenger. På bakgrunn av at det teoretiske rammeverket ble valgt i sammenheng med analysen av dataene, vil rammeverket presenteres etter den metodiske tilnærmingen til undersøkelsen. Datamaterialet ga sterke forbindelser til sosial kognitiv læringsteori, representert ved Banduras mestringsforventninger. Samtidig viser funnene at andre teoretiske tilnærminger kan bidra til et utvidet bilde på pedagogenes forståelse og arbeid med mestring. Her ser en mestring i lys av salutogenese, positiv psykologi og mestringslæring. Analysen viser tendenser til at pedagogene forstår mestring som en prosess. Denne prosessen består av momenter før en mestringsutførelse skjer, selve mestringsutførelsen og konsekvensene av mestringsutførelsen. Disse momentene står i et gjensidig påvirkning og avhengighetsforhold til hverandre. Forut for mestringsutførelsen trekker deltakerne frem viktigheten av at den lærende har a) et positivt fokus, b) starter der han er, c) våger å gjøre en innsats og d) får tilbakemeldinger fra pedagogen og omgivelsene. Utsagn tyder også på at mestringsutførelsen kan forstås som noe den lærende gjør, og som han stadig beveger seg mot forbedring av. Det ser også ut til at ettervirkninger mestringsutførelsen får for den lærende, kan være opplevelse av mestring, styrket selvtillit, stolthet og erfaringer, som en også ønsker å dele med omgivelsene. Videre ser en at kontekstuelle forskjeller kan ses i lys av at pedagogen tilpasser måten å legge til rette for mestring på, med hensyn til arbeidsoppgaver og teoretiske tradisjoner han befinner seg i. Funnene gir utgangspunkt for en drøfting knyttet til de ulike teoretiske tilnærmingene på mestring. Hensikten med denne undersøkelsen er å belyse hvordan pedagoger konstruerer sin forståelse av mestring på tvers av ulike profesjonelle kontekster. Samtidig har det vært viktig å utforske hvordan deltakerne i undersøkelsen legger til rette for mestring, hvilken relevans dette arbeidet hadde, og eventuelle forskjeller i arbeidet med mestring blant pedagogene. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer med seks pedagoger som arbeider med helse – og sosial tjenester, i det private næringslivet og innenfor utdanningsinstitusjoner. Intervjuene ble foretatt i to omganger. Dette for å få en oversikt over emnet tidlig, og kunne ha muligheten til å gjøre eventuelle endringer til de siste intervjuene. Undersøkelsen har hatt en induktiv tilnærming til datainnsamlingen, med grounded theory som inspirasjon i forskningsforløpet. Det pedagogiske fagfeltet har ikke et mestringsperspektiv det refereres til, men mange. Å på forhånd velge teoretisk innfallsvinkel til undersøkelsen, ville gi risiko for å miste helhetsperspektivet på mestring i pedagogiske sammenhenger. På bakgrunn av at det teoretiske rammeverket ble valgt i sammenheng med analysen av dataene, vil rammeverket presenteres etter den metodiske tilnærmingen til undersøkelsen. Datamaterialet ga sterke forbindelser til sosial kognitiv læringsteori, representert ved Banduras mestringsforventninger. Samtidig viser funnene at andre teoretiske tilnærminger kan bidra til et utvidet bilde på pedagogenes forståelse og arbeid med mestring. Her ser en mestring i lys av salutogenese, positiv psykologi og mestringslæring. Analysen viser tendenser til at pedagogene forstår mestring som en prosess. Denne prosessen består av momenter før en mestringsutførelse skjer, selve mestringsutførelsen og konsekvensene av mestringsutførelsen. Disse momentene står i et gjensidig påvirkning og avhengighetsforhold til hverandre. Forut for mestringsutførelsen trekker deltakerne frem viktigheten av at den lærende har a) et positivt fokus, b) starter der han er, c) våger å gjøre en innsats og d) får tilbakemeldinger fra pedagogen og omgivelsene. Utsagn tyder også på at mestringsutførelsen kan forstås som noe den lærende gjør, og som han stadig beveger seg mot forbedring av. Det ser også ut til at ettervirkninger mestringsutførelsen får for den lærende, kan være opplevelse av mestring, styrket selvtillit, stolthet og erfaringer, som en også ønsker å dele med omgivelsene. Videre ser en at kontekstuelle forskjeller kan ses i lys av at pedagogen tilpasser måten å legge til rette for mestring på, med hensyn til arbeidsoppgaver og teoretiske tradisjoner han befinner seg i. Funnene gir utgangspunkt for en drøfting knyttet til de ulike teoretiske tilnærmingene på mestring. | nb_NO |
