Boligbygging og konjukturer i Norge 1980-2011

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å se på sammenhengen mellom boligbygging og konjunktursvingninger i Norge, i årene 1980 – 2011. Oppgaven begynner med en presentasjon av teori om boligmarkedet og hvordan boligens etterspørsel og pris dannes på eiendomsmarkedet, når vi ser på bolig som et gode. DiPasquale og Wheaton-modellen illustrerer sammenhengen mellom leiemarkedet og eiendomsmarkedet. Modellen viser hvordan tilbud, etterspørsel, nybygging og andre makroøkonomiske forhold, som inntekt, påvirker boligprisene. Konjunkturteorien forteller hva konjunktursvingninger er, hvordan de måles og viser at det finnes ulike konjunkturteorier. I denne oppgaven er det brukt årlige tall. Antall fullførte boliger vil være indikasjonen på boligbyggingen, mens bruttonasjonalprodukt (BNP) representerer konjunkturene. I tillegg til disse to seriene skal vi se på boligprisindeks, konsumprisindeks (KPI) og sysselsetting i byggog anleggsbransjen i forhold til boligbyggingen. Når vi skal se på konjunktursvingninger i forhold til en langsiktig estimert trend benytter vi Hodrick-Prescott-filteret. Senere i analysen vil også Baxter-King-filteret benyttes, som er et alternativ til Hodrick-Prescott. Korrelasjonskoeffisientene viser styrken mellom variablene. Her viser de et stort flertall av positive korrelasjoner mellom antall fullførte boliger og de andre variablene. Noe som indikerer at variablene er medsykliske, og da tenderer å være høye i høykonjunkturer og lave i lavkonjunkturer. Korrelasjonskoeffisientene viser også at det finnes signifikante sammenhenger mellom boligbygging og konjunktursvingningene, og resultatene er dermed ikke tilfeldigheter.