Prosjektnedbrytning av Aquarama aktivitetssenter

Abstract

Kristiansand kommune har lenge hatt et ønske om å bygge et aktivitetssenter på Marinetomta i Kristiansand. Dette ønsket skal nå realiseres i form av Aquarama aktivitetssenter. Aquarama aktivitetssenter skal bygges, drives, vedlikeholdes og eies av Aquarama Kristiansand AS, et selskap som eies 50/50 av Kruse Smith Eiendom AS og BRG Eiendom AS. Senteret skal bestå av svømme- og badeanlegg, idrettshall, hotell og restaurant, helse- og velværesenter, næringsarealer og parkeringsanlegg. Målet er å utvikle et helhetlig konsept som skal gi attraktive og helsefremmende aktivitetstilbud og opplevelser til fastboende og tilreisende i Kristiansand. Temaet for denne masteroppgaven omhandler prosjektnedbrytning av Aquarama aktivitets-senter. Hensikten med oppgaven er å utvikle en prosjektnedbrytningsstruktur som sikrer god styring av fremdrift, kostnader og inntekter, noe som gjenspeiles i min problemstilling: Hvilken prosjektnedbrytningsstruktur bør benyttes for Aquarama aktivitetssenter for å sikre god styring av fremdrift, kostnader og inntekter? Prosjektnedbrytning er en viktig del av prosjektplanleggingen, men har også en sentral rolle for prosjektoppfølgingen. En god nedbrytningsstruktur bør av den grunn ikke bare gi en komplett oversikt over prosjektet, men også fokusere på prosjektstyringen. Denne oppgaven forsøker å belyse de forholdene som har betydning for valg av nedbrytningsstruktur for Aquarama-prosjektet og hvordan valgene påvirker prosjektstyringen. Nedbrytningsstrukturen er utviklet ved hjelp av en systemanalyse med et kvalitativt preg. Det er benyttet en kombinasjon av top-down og bottom-up teknikken for å sikre at alle relevante elementer inkluderes i nedbrytningsstrukturen. Arbeidet har resultert i en fysisk nedbrytningsstruktur og en prosessnedbrytningsstruktur. Strukturene kan grovt sagt deles inn i overordnede og underordnede nivåer. De overordnede nivåene som i strukturene består av nivå en, to og tre, vil være identiske for de to strukturene. Strukturene vil så skilles på det fjerde nivået som følge av vanskeligheter med å koble fremdrift og kostnader til et felles element. Det femte nivået representeres imidlertid av arbeidspakker som gjør det mulig å sammenstille både fremdrift og kostnader. Strukturene kan derfor kobles sammen igjen på det femte nivået.