Anleggsledelse i bygg- og anleggsbransjen

Abstract

Gjennom et halvt år som praksisstudenter ved Kilden, det nye teater og konserthuset i Kristiansand, fikk vi en unik mulighet som studenter til å få et innblikk i bygg- og anleggsbransjen. Dette ønsket vi å bruke når vi skulle skrive vår masteroppgave. Under praksisoppholdet jobbet vi tett med vår nåværende veileder, dr. ing. Øystein Meland. Når tema skulle velges, pendlet han oss raskt inn på Østlandets Plast og Dykk Service (ØPD), en bedrift som var opptatt av å forbedre anleggsledelsen på sine prosjekter. Vi ønsket å benytte denne masteroppgaven til å se på anleggslederfunksjonen i bygg og anleggsbransjen, og utarbeidet følgende problemstilling: Hva er de viktigste hindrene for å utføre god anleggsledelse? Selv om vi hadde en viss kunnskap om bygg- og anleggsbransjen, hadde vi liten forståelse og innsikt i anleggslederfunksjonen. Vi kartla derfor denne funksjonen ved kvalitativ metode ved bruk av gruppeintervju og dybdeintervju av ulike anleggsledere. Det vi lærte fra dette brukte vi til å bygge opp et kvantitativt spørreskjema, eller påstandsundersøkelse, som anleggsledere i ØPD, Kruse Smith og Skanska besvarte. Basert på disse dataene gjennomførte vi ulike faktor-, korrelasjons- og regresjonsanalyser med stianalyser. Med bakgrunn i empirien og analysene kom vi frem til flere ulike hindre for å utføre god anleggsledelse. Disse kan oppsummeres som følger i rangert orden. De mest betydningsfulle påstandene for eksterne forhold er:  Prosjektet var/er preget av manglende kommunikasjon mellom prosjektledelsen/ byggherren/ byggeleder og sideentreprenør.  Prosjektet var/er preget av mangelfullt forarbeid på anleggsplassen fra andre aktører.  Anleggsleder får/fikk ikke påvirke gruppesammensetningen av teampersonell i dette prosjektet. De mest betydningsfulle påstandene for interne forhold er:  Anleggsleder har/fikk ikke grep på endringshåndteringen i dette prosjektet.  Anleggsleder har/hadde mangelfull grep på økonomistyring i dette prosjektet.  Anleggsleder har/hadde dårlig grep på timestyring i dette prosjektet. Vi har sett at tid (mhrs) ikke hadde innvirkning på vårt generelle fiaskokriterium. Ovenstående analyse viser at nok tid (mhrs) til gjennomføring av prosjekt og høyrisikooppdrag har sterk Masteroppgave ved Universitetet i Agder, Vår 2009 IV betydning for at sikkerhetsperspektivet skal opprettholdes. Dette viser at HMS må ha et fokus som lett kan medføre behov for økt gjennomføringstid. I doktoravhandlingen til Meland (2000) konkluderes det med at tid til prosjektering er det mest betydningsfulle kriteriet for fiasko. Vi har kommet frem til at i utførelsesfasen er ikke tid av signifikant betydning for fiasko. Vi har kommet frem til at dette kommer av at i prosjekteringsfasen er det mye usikkerhet, og nok tid til å avklare dette er av betydning. I utførelsen er alt planlagt og det gjennomføres som ”planlagt”. De resultatene vi har fått har bare vært et forsøk på å nærme seg virkeligheten, og kan ikke oppfattes som absolutte, generaliserbare sannheter. På grunn av ikke-sannsynlighetsutvelgelse av respondenter og bedrifter samt få analyseenheter, kan vi på grunnlag av vår undersøkelse, kun indikere hva som er de viktigste hindre for god anleggsledelse.