| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne oppgaven har vi undersøkt forslaget til en ny internasjonale regnskapsstandard for inntektsregulert virksomhet, med spesielt fokus på behandlingen av regulatoriske eiendeler og forpliktelser, samt hvordan den foreslåtte standarden vil påvirke norske strømnettselskaper som er utsatt for omfattende økonomisk og direkte regulering. Forskningsspørsmålene vi har forsøkt å svare på for å belyse disse problemstillingene er:
1. Bør regulatoriske eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen – er rett til fremtidig prisøkning en eiendel?
2. Hvilke utfordringer kan den foreslåtte regnskapsstandarden skape for norske selskaper underlagt NVEs regulering av strømnettselskaper?
Oppgaven starter med en gjennomgang av teori rundt naturlige monopoler der vi belyser hva et naturlig monopol er, hvorfor de oppstår og hvorfor det er nødvendig å regulere slike virksomheter for at en skal oppnå en samfunnsøkonomisk god tilpasning hvor kundene blir tilbudt nødvendige goder i tilstrekkelig kvantum og til en fornuftig pris, samtidig som virksomhetene er økonomisk bærekraftig.
Deretter presenteres NVEs modell for regulering av strømnettvirksomhet i Norge i detalj for å vise et konkret eksempel på et reguleringsregime som regulerer et naturlig monopol ved hjelp av en kombinasjon av økonomisk og direkte regulering og hvordan dette gir opphav til regulatoriske eiendeler og forpliktelser. Kort fortalt reguleres strømnettvirksomheter i Norge ved hjelp av en tillatt inntekt som bestemmer hvor stor inntekten til hvert enkelt nettselskap kan være hvert år. Denne tillatte inntekten regnes ut av Norges Vassdrags- og energidirektorat basert på en rekke økonomiske størrelser og et kostnadsgrunnlag som delvis er basert på selskapene egne kostnader, og delvis på sammenlignende analyser med sammenlignbare selskaper. Modellen presenteres i sin helhet for å illustrere kompleksiteten som ofte foreligger i ulike typer inntektsregulering, samt hvordan tidsetterslep på kostnadsgrunnlaget, usikkerhet rundt økonomisk utvikling, prestasjonsinsentiver og andre forhold fører til at faktisk inntekt og tillatt inntekt svært sjeldent er lik i enkeltperioder og at det derfor oppstår rettigheter og forpliktelser til økt, eller redusert, inntekt i fremtiden.
Den neste delen av oppgaven omhandler regnskapsføringen av disse regulatoriske størrelsene. Vi starter med en kort presentasjon av hvordan den regnskapsmessige behandlingen er i dag, etter både god regnskapsskikk og IFRS, og viser at det per i dag ikke er noen standardisert løsning for hvordan en skal presentere regulatoriske eiendeler og forpliktelser etter IFRS. Vi viser eksempler fra norske strømnettvirksomheter sin årsrapport der vi kan se at de som rapporterer etter IFRS ikke har anledning til å inkludere sine regulatoriske eiendeler og forpliktelser i balansen og dermed ikke kan presentere sin økonomiske prestasjon og posisjon på en riktig måte. Deretter presenterer vi utkastet IASB har publisert med forslag til hvordan en ny regnskapsstandard for inntektsregulert virksomhet kan se ut. Forslaget går i hovedsak ut på å balanseføre regulatoriske eiendeler og forpliktelser som oppstår når forskjeller i timing gjør at deler av den tillatte inntekten i en periode, er basert på kostnader tilknyttet varer og tjenester levert i en annen periode. Dette skal gjøre at inntektsregulert virksomhet har en eiendel i balansen som viser at de har en rett til å kreve en høyere pris, og dermed øke sin inntekt, i en fremtidig periode som et resultat av aktivitet i en tidligere periode. I motsatt tilfelle vil de har en forpliktelse i balansen som viser at de er forpliktet til å kreve en lavere pris, og dermed redusere sin inntekt, i en fremtidig periode.
Vårt datagrunnlag baserer seg på høringssvar som standardsettere, private selskap innen regnskap og revisjon, samt andre interesserte, har sendt inn med tilbakemeldinger på den foreslåtte regnskapsstandarden. Vi har valgt noen av disse høringssvarene basert på hvilke respondenter vi mener vil gi mest relevante svar som vi kan bruke til å besvare våre forskningsspørsmål, og som innehar tilstrekkelig faglig tyngde til å gi analysen vår kredibilitet. Vi har gjennomført tematiske analyser og koding av høringssvarene og ved å trekke ut relevante svar og temaer finner vi de tilbakemeldingene som går igjen i tillegg til eventuelle avvikende meninger som vil danne grunnlag for diskusjon rundt forskningsspørsmålene våre.
Forskningen vår har vist at det er bred enighet blant våre respondenter om at regulatoriske eiendeler og forpliktelser i utgangspunktet bør innregnes i balansen, og at dette vil bidra til å tillatte inntektsregulert virksomhet å avgi mer riktig og komplett regnskapsinformasjon. På den andre siden trekkes det også frem flere kritikker av den foreslåtte standarden og en del praktiske problemer med innregning av regulatoriske størrelser. Noen av hovedfunnene våre er blant annet at mens de fleste er enige med forslagets underliggende prinsipper, er det mange som påpeker at forslaget ikke i tilstrekkelig grad har tatt for seg kompleksiteten i ulike reguleringsregimer, og at det er utfordrende å identifisere regulatoriske eiendeler og forpliktelser i tilfeller der den tillatte inntekten ikke er direkte relatert til selskapets egne kostnader. | |
