| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ og kvantitativ studie, av hvordan samene fremstilles i norske læreplaner og lærebøker fra 1974 til 2020. Oppgavens problemstilling er: “Hvordan fremstilles samene i læreplanverk og lærebøker fra 1974 til 2020, for ungdomsskolen i samfunnsfag?” I tillegg har vi utarbeidet et forskningsspørsmål: “I hvilken grad blir samiske temaer vektlagt mer eller mindre i læreplaner og lærebøker over tid?”. Dokumentanalyse ble valgt for å belyse problemstillingen. Utvalget av læreplaner og lærebøker ble gjort basert på et godt samarbeid med veiledere og Aschehoug forlag.
Målet med denne studien har vært å frembringe kunnskap, i form av hvordan man som lærer kan skape en inkluderende samfunnsfagundervisning for minoritetselever. På bakgrunn av dette har vi benyttet oss av tidligere forskning og maktkritiske perspektiver. Sistnevnte ble valgt for å utfordre vår egen forståelse og tolkning av læreplaner og lærebøker. Når det gjelder tidligere forskning, trekkes Gjerpe (2021) og Kohvakka (2022, 2024) frem. Førstnevnte undersøker presentasjonen av det samiske innholdet i lærebøker. Sistnevnte fokuserer på representasjonene av minoriteter i den finske nasjonale kjerneplanen for historie, og studerer den fraværende læreplanen i finske historiebøker. For å kunne analysere materialene fra et annet ståsted, benyttet vi oss av maktkritiske perspektiver; postkolonial teori, nordisk eksepsjonalisme og antidiskriminerende undervisning. Analysen er todelt, som vil si at første del tar for seg læreplanen både kvantitativt og kvalitativt, og det samme med læreboka i andre del. Hovedvekten av analysen består av den kvalitative delen. I analysen blir både tidligere forskning og maktkritiske perspektiver brukt for å støtte opp under/drøfte funnene, og der sistnevnte blir brukt for å kritisk analysere innholdet. Det kvantitative er en mindre del av analysen. Her har vi sett på hvor mange ganger fire valgte ord forekommer og lengden av læreplanene. For lærebøkene har vi sett på hvor mange sider som inneholder samiske emner.
Funnene våre viser at det har vært en markant endring de siste 50 årene, med tanke på hvordan det samiske fremstilles og i hvilket omfang. Det første funnet er relatert til postkolonial teori hvor det er en stereotypisk fremstilling av det samiske i eldre læreplaner og lærebøker sammenlignet med de nyere. Det andre funnet er sett i sammenheng med nordisk eksepsjonalisme hvor vi så at fornorskingspolitikken ikke ble sett i sammenheng med kolonisering i de eldre læreplanene/lærebøkene. Dette er et funn som i stor grad kobles til Kohvakka (2024).
Etter å ha analysert læreplanene og lærebøkene i lys av antidiskriminerende undervisning, så vi en endring i ordlegging og hvem dokumentene henvender seg til. M74 og M87 har majoritetsbefolkningen som målgruppe. L97 henvender seg til majoriteten i formuleringene til en viss grad, men samtidig inkluderer den Sametinget som en del av demokratiet “vårt”. LK06 og LK20 i større grad har hele befolkningen. Skillet mellom “oss” og “de andre” blir mindre tydelig for hver læreplan som kom etter M74. Det er først i LK06 og LK20 vi måtte “lete” eksempler hvor læreplanen skapte et skille mellom “oss” og “de andre”. Det andre funnet innen antidiskriminerende undervisning, er at LK06 og LK20 har et større og annerledes fokus på Kumashiros to siste undervisningsmetoder, som handler om å kritisere privilegier og maktforhold.
Det siste funnet er i tilknytning til de kvantitative resultatene. Både for læreplanene og lærebøkene er det en økt vektlegging av temaet. Samtidig viser den kvantitative undersøkelsen at de blir nevnt færrest ganger i LK20, og mest i M74 med 28 ganger. M74 og M87 er de to lengste læreplanene, og nevner det samiske flest ganger. På motsatt side har vi LK06 og LK20 som er kortere læreplaner, og som omtaler det samiske færrest ganger. Det kan gi en indikasjon på at samiske temaer har fått en mindre plass i læreplanene med årene, samtidig vet man ut ifra Ryssevik (2018) at LK06 og LK20 har et bindende innhold og som forplikter læreren til å undervise om samene. Dette er i motsetning til mønsterplanene, som er av ikke-bindende karakter. Derfor kan man si at samiske temaer har fått en økt vektlegging med de nyere læreplanene, selv om de kvantitative resultatene viser det motsatte. Når det gjelder lærebøkene, har “Innblikk 9: samfunnskunnskap” 39 sider som omtaler samene og “Arena 9” har 26 sider. Dette gir en indikasjon på at omfanget av samiske temaer varierer med lærebøkene. | |
