| dc.description.abstract | Med skolereformen Kunnskapsløftet i 2006 ble den norske skole endret for å få en økt satsing på kompetanse som vil være nødvendig for å klare seg i møte med dagens kunnskapssamfunn. Som en videreutvikling av LK06, kom fagfornyelsen og Læreplanverket for Kunnskapskapsløftet 2020 (LK20). Med LK20 ble læreplanene endret og oppdatert for å bli mer relevante og fremtidsrettede. LK20 har introdusert et større fokus på tverrfaglige temaer og dybdelæring. Kompetansemålene for fagene har blitt fornyet, med et færre antall, men med mer overordnet siktemål. Dette har i større grad åpnet for et lokalt handlingsrom for å tilpasse undervisningen til elevenes behov.
Gjennom denne studien har vi arbeidet ut ifra følgende arbeidstittel:
Fra kompetansemål til undervisingsplanlegging i samfunnsfaget.
Med problemstillingen:
Hvilke tanker og prioriteringer gjør samfunnsfagslærere i arbeid med å realisere læreplanens kompetansemål etter 10. trinn og hvilke faktorer er det som påvirker disse prioriteringene?
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som innehar semistrukturerte dybdeintervjuer for å innhente de empiriske funnene. Datamaterialet vårt er innhentet gjennom intervjuer med seks samfunnsfaglærere fra tre ulike ungdomsskoler i Agder og Rogaland. Vår studies teoretiske utgangspunkt baserer seg på læreplanteori, fra blant annet John I. Goodlad (1979), i tillegg til å belyse ulike rapporter og annen litteraturgjennomgang.
Studiens funn gir indikasjoner på at mange læreres arbeid med kompetansemål i stor grad skjer i utvikling av årsplaner, hvor kompetansemålene blir brutt ned til tematikker. Våre funn peker på at mange lærere i det daglige arbeidet i større grad innehar et temafokus enn kompetansemålsfokus, også i vurderingsformer som muntlig eksamen. Et annet funn i studien er at valg av temaer i årsplaner og undervisningsplanlegging hos flere lærere hovedsakelig blir styrt og preget av læringsressurser. Funnene våre peker på at årsakene til dette er at læringsressursene reduserer omfattende tidsbruk i planlegging av undervisning og også gir et faglig sikkerhetsnett for de lærerne som ikke opplever seg faglig kompetente nok til å designe egne opplegg. Funn tilknyttet det åpne handlingsrommet tilsier at lærerne ønsker en mer konkret innholdsstyring.
Til slutt fremhever våre funn at flere lærere har vanskeligheter med å tolke læreplanspråket, og at det oppstår problemer med å overføre teori til praksis. I tillegg pekes det på at lærere opplever at kompetansemålene mulig sikter for høyt, og at læreplanutviklerne dermed ikke kjenner målgruppen sin. | |
