| dc.description.abstract | Forskning på demokrati i lærebøker etter innføringen av Kunnskapsløftet 2020 er begrenset ettersom at bøkene har vært tilgjengelige i relativt kort tid. Tidligere forskning har funnet en variert tilnærming til demokrati i norske lærebøker i samfunnsfag (Børhaug & Christophersen, 2012, s. 41-42). Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av 12 lærebøker i samfunnsfaget, for mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Ettersom at demokratibegrepet er vidt og kan forstås på ulike måter, er oppgavens hensikt å undersøke hvordan dette fremstilles i lærebøker for samfunnsfaget. Oppgavens problemstilling lyder dermed:
“Hvordan fremstiller et utvalg lærebøker i samfunnsfag på mellomtrinnet og ungdomstrinnet demokrati? "I hvilken grad legger bøkene til rette for progresjon?”
For å besvare problemstillingen benytter vi idealtyper som analytisk rammeverk. Dette består av fire demokratiforståelser: liberal, republikansk, deliberativ og agonistisk. Videre har vi undersøkt hvilke av dimensjonene for demokratilæring (om, for og gjennom) som kommer til uttrykk i lærebøkene. For å si noe om i hvilken grad lærebøkene legger til rette for progresjon, undersøker vi i hvilken grad lærebøkene legger til rette for progresjon mellom sammenhengende kompetansemål etter 7. trinn og 10. trinn.
Resultatene viser at alle demokratiforståelsene kommer til syne i lærebøkene, men at de i størst grad preges av en liberal demokratiforståelse. Den deliberative forståelsen kommer til syne i form av diskusjonsoppgaver. Selv om vi finner noen eksempler på en agonistisk forståelse, er forekomsten noe begrenset, og den kommer mest til syne ved ungdomstrinnet. Videre kommer om, for og gjennom til uttrykk, men om-dimensjonen er mest vektlagt. Vi finner en mindre vektlegging av for-dimensjonen, mens gjennom-dimensjonen trekkes frem i form av diskusjonsoppgaver. Til slutt finner vi at lærebøkene legger til progresjon, og at dette i størst grad skjer gjennom bruk av spiralprinsippet. Likevel finner vi en del innslag av (faglig-)logisk sekvensering. Psykologisk sekvensering kommer mindre til syne, og dette skjer i størst grad innad i kapitler.
Basert på funnene våre mener vi at det er grunnlag for å sette spørsmål ved hvorvidt lærebøkene i tilstrekkelig grad klarer å realisere fagfornyelsens intensjoner. | |
