| dc.description.abstract | Denne studien undersøker kroppsøvingsstudenters oppfatning av hva som er god kompetanse
i kroppsøving og om det er forskjeller mellom studenter på ulike stadier av utdanningsløpet.
Bakgrunnen for studien er spørsmål om kroppsøvingsfagets legitimitet og behovet for en
radikal reformering for å styrke legitimiteten. Det blir sagt at universitetene må ta ansvaret
for å fremme denne reformeringen, men vil det da gjelde alle studenter, uavhengig av antall
studiepoeng?
Teoretisk rammeverk inkluderer Michel Foucaults diskursteori, sosialkonstruktivisme, Gert
Biestas formål for utdanningen og litteratur om kompetanse i kroppsøving. Forskningen er
inspirert av endringer i læreplanen som fremmer et bredere syn på kompetanse. Metodisk
rammeverk er et kvalitativt forskningsintervju med fire grupper studenter: to fra syklus en
(30/60 studiepoeng) og to fra syklus to (90/120 studiepoeng), for å representere ulike stadier
av utdanningen.
Utfra en diskursanalyse identifiserte vi fem diskurser studentene opererte innen: Det handler om å prøve, det handler om å se en forbedring, man kommer ikke unna ferdighet, det handler om å gjøre andre gode, kroppsøving er mer enn bare ferdighet, men uklart hva.
Resultatet viser at studenters oppfatning av faget påvirker av eksisterende diskurser, med
tydelige forskjeller mellom syklusene. Syklus en opererer mer innen idrettsdiskursen, mens
syklus to står bedre rustet til å fremme en radikal reformering av faget slik David Kirk
etterlyser. Konklusjonen blir dermed at universiteter legge til rette slik at alle studenter får en
ensartet forståelse av faget kroppsøving. Dette kan bidra til å sikre fagets legitimitet og plass i
skolen fremover. | |