«IOP i kroppsøving har jeg knapt hørt om» En kvalitativ undersøkelse av kroppsøvingslæreres opplevelser og erfaringer med behovet for IOP i kroppsøvingsfaget.
Description
Full text not available
Abstract
Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke marginaliserte elever i kroppsøvingsfaget. Opplæringstilbudet i den norske skolen er lovpålagt å tilpasse til hver enkelt elev og dens forutsetninger (Opplæringslova, 1998, §1-3). Likevel viser en rekke forskning til at det eksisterer en gruppe elever som marginaliseres i kroppsøvingsfaget, og at faget ikke gir likestilte læringsmuligheter for alle (Aasland et al., 2019; Fitzgerald, 2005; Lucero et al., 2023). Formålet med studien var å undersøke kroppsøvingslæreres tilnærming til individuelle opplæringsplaner (IOP) og spesialundervisning i kroppsøving ved undervisning av elever med funksjonsvariasjoner. Vi utarbeidet problemstillingen “hvordan opplever kroppsøvingslærere behovet for IOP i kroppsøving?”. Som teoretisk grunnlag for oppgaven ble Bronfenbrenners bioøkologiske modell brukt for å forstå hvilke faktorer som har innvirkning på kroppsøvingslæreren i arbeidet med IOP i faget. Studien hadde en kvalitativ metodologisk tilnærming med semi-strukturerte intervju av syv kroppsøvingslærere med erfaring i å undervise elever med funksjonsvariasjoner. Gjennom tematisk analyse sorterte vi sentrale funn under tre temaer; det hverdagslige, det administrative og det kulturelle. I det hverdagslige anså informantene kompetansemangel og for stor arbeidsmengde som bakgrunnen for mangel på tilrettelegging og tilpasning for elever med funksjonsvariasjoner, og de etterlyste et bedre system for at det skal skje en endring. Knyttet til det administrative uttrykte informantene at vedtaket om IOP i kroppsøving er utenforliggende deres innflytelsesområde, men at en IOP vil medføre flere ressurser, bedre kvalitet på tilretteleggingen, og at oppfølgingen vektlegges i større grad. Det kulturelle viste til at informantene opplever kroppsøving som et lavstatusfag i skolen, og derfor blir ikke IOP-er utarbeidet. Vi konkluderte med at kroppsøvingslærere opplever at det utvilsomt er behov for IOP i faget, men at den totale arbeidsmengden, kompetansemangelen på området og nedprioriteringen av kroppsøving som fag gjør det til et fenomen de har lite erfaring med.
Nøkkelord: Erfaringsmangel, funksjonsvariasjoner, individuell opplæringsplan (IOP), kompetansemangel, lavstatusfag, ressurser.