| dc.description.abstract | Digital kompetanse er det overordnede og gjennomgående temaet i denne masteroppgaven. Materialet i oppgaven består av 13 fysiske læremidler i norsk for mellomtrinnet, fra de to forlagene Cappelen Damm og Aschehoug. Alle bøker er utgitt i etterkant av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Oppgavens formål er å analysere de 13 fysiske læremidlene i lys av overordnet del og den fagspesifikke læreplanen i norsk. Målet med analysen er å finne ut av hvordan de fysiske lærebøkene i norsk for 5.-7. trinn fra Aschehoug og Cappelen Damm legger opp til at elevene skal arbeide med digital kompetanse.
I oppgavens første del har jeg gjennomgått sentral teori innenfor tematikken. Teorien er knyttet til digital kompetanse, læreplanen og læremiddelvurdering, og danner det teoretiske grunnlaget for denne oppgaven. I teorigjennomgangen har jeg redegjort for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse, den digitale realiteten i dagens skole, norsk læreplanhistorie, læreplanens funksjon, LK20 og ulike læreplannivåer. I tillegg har jeg benyttet meg av teori fra Dagrun Skjelbred angående læremiddelvurdering.
Videre i oppgaven har jeg redegjort for metodevalg, og omtalt resultatene i etterkant av analysen. Resultatene blir i dette kapittelet fremstilt med både kvantitative og kvalitative data. Under drøftingen har jeg først sammenliknet funnene i læremidlene til de to ulike forlagene, og sett på hvordan forlagene prioriterer og vektlegger kompetanser ulikt – og hvilke betydninger dette kan ha for elevene. Rammeverket for lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse blir også omtalt, da læreres forståelse og kompetanse er vel så viktig.
Et sentralt funn i oppgaven er at alle de analyserte læremidlene til begge forlagene tilfredsstiller kravene til digital kompetanse som stilles i LK20. Det er derimot stor forskjell i prioritering og vektlegging av de ulike ferdighetene, og et flertall av oppgavene som presenteres hos begge læreverk utfordrer og videreutvikler elevenes kunnskap minimalt. | |
