| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har til hensikt å svare på problemstillingen: “Hvordan kan man ta i bruk estetiske læreprosesser i litteraturundervisningen i norskfaget?” Litteratursamtalene har en stor egenverdi. Ved en praktisk-estetisk tilnærming kan læreren muligens inkludere flere elever i læringsprosessen, og samtidig åpne opp for ny innsikt og forståelse av en litterær fortelling.
I formålsparagrafen §1-1 står det at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang (Opplæringsloven, 1998). I denne studien undersøker jeg andre tilnærminger til litteraturundervisning.
I prosjektet mitt fikk elevene utfolde og uttrykke seg visuelt ved hjelp av det sanselige og taktile. Undersøkelsen baserer seg på kvalitative studier, med elementer fra pedagogisk designforskning, som kan bidra til en utvikling av pedagogisk praksis (Bjørndal, 2013).
Prosjektet mitt undersøkte hvordan elever på mellomtrinnet tar i bruk estetiske læreprosesser, i en materiell-kollektiv praksis. Elevene skulle gjøre en estetisk adaptasjon av Rowling og Høverstad (2008) sitt eventyr om “Trollmannen og hoppegryta”, ved å lage illustrasjoner som skulle utgjøre en sammenhengende bildebok. Funnene i denne masteroppgaven viser at arbeid med estetiske læreprosesser kan gi elevene utvidet opplevelse, forståelse og eierskap til en fortelling. Deltakerne i feltarbeidet møtte på frustrasjoner og utfordringer. Samtidig uttrykte de glede over friheten i prosjektet til å skape egne konkrete løsninger av oppgaven. | |
