| dc.description.abstract | Ved innføringen av kunnskapsløftet 2020, ble det introdusert kjerneelementer som skal være gjennomgående for hvert fag. Slik vi ser det har flere andre fag endret sin vurderingspraksis, for å imøtekomme nye krav i læreplanen. Vi opplever at det har skjedd lite endring med vurderingspraksisen i matematikkfaget. Grunnet dette ønsket vi å forske på utforskingskompetansen under en parprøve, og hvordan samarbeidet spiller inn på dette. På bakgrunn av det ble problemstillingen:
Hvilken utforskingskompetanse blir uttrykt i elevenes dialog under en parprøve for to elevpar på 9. trinn?
Vi gjennomførte lydopptak av dialogen mellom parene. I tillegg hadde vi intervju med parene og læreren før og etter gjennomføringen, for å få informasjon som ikke kom frem under prøven. Metoden ble dermed en kvalitativ case-studie. Elevene ble satt sammen i heterogene (ulike) par slik at de hadde forskjellige ferdigheter å bidra med inn i samarbeidet.
Rammeverket for analysen er satt sammen av utforskingssyklusen til Pedaste et al. (2015) og Dysthe (2001) sitt sosiokulturelle perspektiv. Utforskingssyklusen består av 5 faser: orientering, konseptualisering, undersøke, konklusjon og diskusjon. Dysthe (2001) blir brukt for å utdype diskusjon, og beskrive samspillet mellom elevene når de utforsker i par. Dette bygger grunnlaget for å kunne si noe om utforskingskompetansen som blir uttrykt i elevenes dialog. Annen teori omhandler læringsorientert vurdering og utforskende oppgaver, samt utforsking sammen med andre.
I løpet av analysen så vi at alle delene av utforskingskompetanse kom frem, men at elevene i mindre grad stilte spørsmål til hverandre under utforskingen eller styrket svarene deres med en matematisk begrunnelse. Vi ser også at elevene i liten grad satt oppgavene inn i en praktisk kontekst. Begge parene brukte hverandres kunnskap og ferdigheter for å utforske sammen. Det kan derfor se ut til at parene fikk vist mer utforskingskompetanse og fikk et større læringsutbytte av å gjennomføre prøven i par. | |
