Brøkforståelsen til elever på 7. trinn – i lys av ny læreplan
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3141005Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Gjennom implementeringen av LK20 ble matematikkfaget og brøkopplæringen fornyet(Kunnskapsdepartementet, 2019; Utdanningsdirektoratet, 2023). Brøk er et utfordrende temafor mange elever (Charalambous & Pitta-Pantazi, 2007; Neagoy, 2017), men viktig for viderematematikkprestasjoner og læring (Bailey et al., 2012; National Mathematics Advisory Panel,2008; Siegler et al., 2012). Skal elevene mestre brøk behøver de en dyp brøkforståelse(Cramer & Whitney, 2010; Siegler & Pyke, 2013). På bakgrunn av dette søkte studien åundersøke …«Hvordan forstår elever på 7. trinn enkle, ekte brøker?»… etter å ha fulgt den nye læreplanen gjennom hele brøkopplæringen. Studien benytter enkvalitativ tilnærming, med åtte semistrukturerte intervjuer med elever på 7. trinn som metode.Intensjonen bak datainnsamlingen var å undersøke elevenes forståelse for brøkersstørrelser, egenskaper, betydninger og aspekter, gjennom deres egne beskrivelser.Datamaterialet ble analysert gjennom et analyseverktøy utviklet med utgangspunkt i Niss ogJensens (2002) modell for matematisk kompetanse.Studien finner at elevene i all hovedsak benytter areal- og lengdemodeller når de skalbeskrive, representere eller sammenligne brøker. Lengdemodeller, inkludert tallinjen, erfraværende i beskrivelsene deres. Elevene beskriver nærmest ensidig brøk gjennom del aven helhet-aspektet, og de er i liten grad i stand til å påpeke sammenhenger mellom brøk ogandre matematiske kunnskapsområder, eller brøk og problemer fra hverdagen. Studiensfunn impliserer at brøkundervisningen bør legge mer vekt på lengdemodeller, inkluderttallinjen, og samtidig benytte en bredere tilnærming til brøkbegrepets ulike betydninger ogsammenhenger, der alle de fem aspektene inkluderes.