| dc.description.abstract | Nøkkelord: tenkende klasserom, engasjement, kognitive krav, problemløsing
I denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan oppgavetyper spiller inn for elevenes engasjement og læring i et tenkende klasserom. I læreplanen for matematikk blir kjerneelementene utforsking og problemløsing, og resonnement og argumentasjon presentert (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2-3). For å undersøke denne tematikken byr undervisningsmetoden tenkende klasserom (Liljedahl, 2021; 2023) på en mulighet for dette. Metoden inneholder en undervisning som bryter med tradisjonell undervisning, og i følge Liljedahl selv har metoden stor effekt på elevenes tenking og engasjement. I denne masteroppgaven har vi følgende problemstilling:
«Hvilke oppgavetyper fører til engasjement og læring i et tenkende klasserom?»
Det teoretiske rammeverket vi har valgt for å besvare problemstillingen består av problemløsing, kognitive krav, tenkende klasserom, engasjement og sosiokulturelt læringssyn. Studien er et kvalitativt undervisningseksperiment, og dataen baserer seg på observasjoner og elevbesvarelser fra gjennomføringen av to undervisningsøkter og et gruppeintervju. Vi har analysert datamaterialet etter tematisk analyse. Vi kom frem til tre hovedresultater. Det første er at vanskelige oppgaver gir mest engasjement, det andre handler om gruppesammensetningens påvirkning på elevenes opplevde læring, og det tredje tar for seg elevenes beskrivelser av tenkende klasserom som undervisningsmetode, sammenliknet med ordinær undervisning. Denne masteroppgaven er ikke en entydig fasit på problemstillingen vår, men vi ser på denne oppgaven som en mulighet til å undersøke forholdet mellom oppgavetyper og engasjement og læring i et tenkende klasserom. | |
