| dc.description.abstract | Denne studien handler om argumentasjon og resonnering i matematikk. Studien belyser en ungdomsskolelærers rolle i argumentasjons- og resonneringsprosesser knyttet til geometri. Målet med studien er å si noe om hvordan matematikklærere kan fremme og utvikle elevenes argumentasjons- og resonneringsprosesser i klasserommet, og på den måten bidra til å gjøre matematikkfaget mer meningsfylt.
Denne studien baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode hvor jeg har fulgt en matematikklærer i hans undervisning på niende trinn. Emnet i undervisningen var geometri, og elevene arbeidet med areal og omkrets av trekanter og andre mangekanter. Datamaterialet er samlet inn gjennom observasjon ved bruk av videoopptak, og videre analysert gjennom en tematisk analyse.
Resultatene viser at lærerens rolle kan karakteriseres ut fra tre kategorier: lærerens spørsmål, lærerens direkte bidrag og lærerens andre støttende handlinger. En sentral del av lærerens rolle var å stille elevene spørsmål som tok utgangspunkt i elevenes eget arbeid. Gjennom ulike typer spørsmål kunne læreren fremme og utvikle ulike typer argumentasjons- og resonneringsprosesser. Lærerens direkte bidrag var også viktig for å utvikle elevenes argumentasjon og resonnering. Ved selv å bidra med ulike deler av et argument eller resonnement, medierte læreren en dypere matematisk mening rundt de idéene og begrepene elevene arbeidet med å appropriere. I tillegg bidro læreren gjennom andre støttende handlinger, i form av presiseringer, repetisjon og hint for å fremme og videreutvikle elevenes matematiske resonnering. | |
