| dc.description.abstract | Sammendrag
Funksjoner er et tema som mange elever syntes er krevende. Mange elever har også manglende forståelse for begrepet funksjoner. Elevene blander ofte representasjonene med selve funksjonen. I denne masteroppgaven ønsker jeg å se på hvordan tre ulike lærebøker presenterer tema funksjoner for elever på 8. trinn og i hvilken grad lærebøkene legger til rette for at elevene skal kunne utvikle funksjonsbegrepet gjennom overganger mellom representasjoner, oppgavenes kognitive krav og designet av oppgaven med tanke på begrepsbygging.
For å kunne svare på mine to forskningsspørsmål, har jeg gjennomført en kvalitativ tekstanalyse. Der jeg foretar en horisontal og en vertikal analyse som er en forenklet utgave av Charalambous et al. (2010) sitt rammeverk for lærebokanalyse. Jeg har sett på hvordan læreverkene introduserer funksjoner i lærebøkene ved å se på kommunikasjonen til elevene gjennom læringsmål, bruk av begreper og definisjon av en funksjon. Dette har jeg analysert opp mot gjeldene læreplan for 8. trinn. For å besvare det andre forskningsspørsmålet, har jeg sett på hva lærebøkene krever av elevene gjennom oppgavene. Jeg har sett på overgangene mellom representasjonene analysert i lys av Duval (2006) og Bossè et al. (2011). Videre har jeg sett på oppgavenes kognitive krav, beskrevet av Smith og Stein (1998) og Valenta (2016) samt om oppgavenes design legger til rette for begrepsutvikling etter designprinsippene til Swan (2007). Lærebøkene jeg valgte å analysere temaet funksjoner i, var Maximum 8 fra Gyldendal (Tofteberg et al., 2020), Matematikk 8 fra Cappelen Damm (Hjardar & Pedersen, 2020) og Matemagisk 8 fra Aschehoug undervisning (Kongsnes & Wallace, 2020).
Resultatene fra analysen viser at:
- Lærebøkene varier mye i antall læringsmål og i verbbruken i læringsmålene, og for to av tre lærebøker samsvarer læringsmålene godt med kompetansemålene.
- Lærebøkene introduserer elevene for ulike begreper, og to av tre bøker introdusere elevene for en definisjon av funksjon.
- Elevene får færrest oppgaver med overganger mellom representasjoner av den typen de finner mest krevende.
- Andelen av høye kognitive krav i oppgavene varier fra 13,2% til 41,2%.
- Oppgaver designet for begrepsbygging varierer fra 7,5% til 38,6%. | |