| dc.description.abstract | Mitt utgangspunkt for masterprosjektet var et ønske om å undersøke hvordan kjerneelementenes inntreden i læreplanen påvirker oppgaver gitt ved skriftlig eksamen i matematikk på 10.trinn. Underveis i arbeidet så jeg nødvendigheten av å knytte den vurderte læreplanen, i form av eksamen, sammen med den tiltenkte læreplanen (LK06 g LK20) og den vedtatte læreplanen, her representert ved lærebøker fra før og etter innføringen av gjeldende læreplan.
Prosjektet er en kvantitativ innholdsanalyse av fire eksamener gitt til elever på 10.trinn i matematikk, det være seg de to siste før innføring av ny læreplan, LK20, og de to første etter innføring av LK20. I tillegg har jeg analysert oppgaver fra tre matematiske temaer i to lærebøker fra samme forlag. Den ene læreboka er gitt ut i 2015, basert på LK06, mens den andre er utgitt i 2021, etter innføring av LK20.
I analysen har jeg benyttet meg av et rammeverk som tar utgangspunkt i en modelleringssyklus utviklet av Blum og Leiss (2007), som tidligere er benyttet av Berget (2022) i sin studie av lærebøker og eksamen i videregående skole i Norge. I studien har jeg vært på jakt etter hvilke muligheter som ligger i de 551 analyserte oppgavene i lærebøkene for at elevene skal utvikle modelleringskompetanse, og hvilke deler av modelleringssyklusen som de 72 analyserte eksamensoppgavene legger til rette for at elevene får vist sin kompetanse i.
Resultatene av analysen viser en endring i retning av at matematisk modellering vil få en mer markant plass i matematikkundervisningen i norsk skole. Sammenligningen av lærebøkene er positiv og viser at andel oppgaver som legger til rette for å arbeide med hele modelleringssyklusen øker innenfor alle analyserte matematiske temaer. Endringen er også synlig i analyserte eksamener, om enn ikke like tydelig.
Avslutningsvis drøftes hvordan ivareta matematisk modellerings i lærebøker og nåværende eksamensform, og en prøveordning fra Utdanningsdirektoratet lanseres som en mulig løsning på sistnevnte utfordring. | |
