| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i at algebra er eit problemområde for norske elevar, gjennomfører denne masteroppgåva ein kvalitativ innhaldsanalyse for å undersøkja følgjande problemstilling:
• Korleis legg tre lærebøker i matematikk på 7. trinn til rette for utvikling av eleven si forståing av likningsomgrepet?
For å svara på problemstillinga nyttar oppgåva desse forskingsspørsmåla:
1) Korleis nyttar lærebøkene døme, oppgåver, ordbruk og legitimeringar for å gi eleven tilgang til likningsomgrepet?
2) Korleis nyttar lærebøkene representasjonar for å fremja eleven si forståing av likningsomgrepet?
I oppgåva blir likningsrelatert innhald i likningskapitla i følgjande lærebøker analysert: Matematikk 7 (Cappelen Damm), Multi 7B (Gyldendal) og Matemagisk 7B (Aschehoug). Ronda og Adler (2017) sitt MDITx-rammeverk blir nytta for å undersøkja forskingsspørsmål 1). For å undersøkja forskingsspørsmål 2) tek ein i bruk eit kategorisystem som nyttar både deduktive og induktive tilnærmingar. Kategorisystemet tar utgangspunkt i Duval (2017) si klassifisering av semiotiske register.
I tillegg til det teoretiske grunnlaget i det analytiske rammeverket nyttar studien Sfard (1991) sin reifikasjonsteori som epistemologisk fundament. I teoridelen ser ein difor nærmare på korleis algebraiske forståingar har utvikla seg i eit historisk perspektiv. I tillegg trekk ein fram kjenneteikn på tradisjonell skulealgebra og utfordringar kring overgangen frå aritmetiske til algebraiske forståingar. Teori kring semiotiske representasjonar blir også gjennomgått.
MDITx-analysen viste at Matematikk 7 konsekvent nytta generaliserande døme, medan Multi 7B og Matemagisk 7B hadde døme som tilførte eit større spekter av variasjon. I Matematikk 7 hadde ordbruken og oppgåvene eit relativt gjennomgåande prosedyrefokus. I Multi 7B registrerte ein at ordbruken innleiingsvis støtta opp om oppgåvene sitt forsøk på å etablera algebraiske forståingar med utgangspunkt i ein kjend aritmetisk kontekst, medan ein i dei seinare lærebokleksjonane fann oppgåver og ordbruk som fremja eit prosedyrefokus. I Matemagisk 7B var det innanfor både ordbrukkategorien og oppgåvekategorien ei jamnare fordeling mellom kategoriar som potensielt kan støtta eleven sin tilgang til likningsomgrepet. MDITx-analysen avdekka også at lærebøkene i hovudsak nytta eksemplifiseringar ved legitimering av matematiske utsegn.
Analysen av representasjonar viste av Matematikk 7 og Multi 7B i stor grad nytta symbolspråket til behandlingar, og at desse lærebøkene vektla konverteringsretninga NS → S. Matemagisk 7B prioriterte konverteringsretninga S → NS, og framheva også bruk av det naturlege språket. I tillegg hadde Matemagisk 7B ein aktiv og variert bruk av overgangsrepresentasjonar, noko som førte til større variasjon i konverteringsretningar.
Som pedagogiske implikasjonar av studien blir det trekt fram at det er sentralt at elevar får høve til å nytta det naturlege språket i arbeid med likningar, og at dei samtidig får innblikk i varierte representasjonar og representasjonsovergangar. | |
