| dc.description.abstract | I et samfunn i utvikling hvor utdanningssystemet står ovenfor stadig økende krav og forventninger er det behov for flere kvalifiserte helsearbeidere. Ut ifra dette vil helse- og oppvekstfag i fremtiden være et yrkesfaglig utdanningsprogram vi vil få stort behov for. Elevenes evne til selvregulering spiller en avgjørende rolle for deres akademiske suksess og personlige utvikling. Formålet med denne studien har vært å sette søkelys på hvordan elever på helse- og oppvekstfag på videregående skole benytter seg av selvregulert læring når de skal foreta seg et valg av studieretning på Vg2. Oppgavens problemstilling er: Hvordan benytter elever på helse- og oppvekstfag seg av selvregulert læring i relasjon til valg av Vg2?
For å belyse problemstillingen presenterer studien sentrale perspektiver som kan gi forståelse av hva selvregulert læring innebærer for elevene som skal foreta seg et valg. Det vises til teorier om blant annet selvregulert læring, self-efficacy og læringsstrategier.
For å få et større perspektiv på problemstillingens fokusområde falt valget på en kvantitativ forskningsmetode. Ved å benytte en teoristyrt spørreundersøkelse er spørsmålene bygd opp med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket som benyttes i oppgaven. Datamaterialet er hentet inn fra 78 elever fra 3 forskjellige videregående skoler som har det yrkesfaglige utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag i Agder, dvs. 25% av den totale summen av videregående skoler i Agder som tilbyr helse- og oppvekstfag. Studien er gjennomført i et samarbeid med Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet (SYA).
Resultater fra undersøkelsen viser at gjennomsnittet av elevene som går helse- og oppvekstfag er godt over middels sikre på hvilket fag de skal velge, og at de opplever valget som under middels vanskelig på undersøkelsens tidspunkt (Februar/Mars 2024). Foreldre, rådgivere og lærere, samt elevenes egne interesser, egne evner og fremtidig arbeidsmuligheter kommer frem som faktorer som kan påvirke og ha betydning for elevenes opplevelse av valget. Videre kommer det frem at det finnes en svak signifikant sammenheng mellom elevenes kjennskap til studieretningen fotterapi og ortopedteknikk og elevenes opplevelse av vanskelighetsgraden av valget. Resultatene kan indikere at faktorer som personlige preferanser eller sosiale påvirkninger spiller en større rolle i valgprosessen enn elevenes kjennskap til ulike studieretninger.
Videre ble det undersøkt hvordan elever på helse- og oppvekstfag sitt self-efficacy nivå henger sammen med hvor utfordrende de opplever valget av studieretning på Vg2. Resultater viser at det ikke eksisterer en signifikant sammenheng. Læreres vurdering av elevenes self-efficacy nivå kan gi dem en større bevissthet rundt bakgrunnen for elevenes valg. Elevene på helse- og oppvekstfag sitt self-efficacy nivå har betydning for den innsatsen og utholdenheten elevene har for å mestre fagene på skolen. Resultater viser videre at heller ikke elevenes læringsstrategier har noen signifikant sammenheng med hvor utfordrende de opplever valget. En mulig forklaring for resultatene kan være at variasjoner i deltakernes bakgrunn og erfaringer ikke ble tilstrekkelig fanget opp. Videre kan det være interessant å utforske andre aspekter ved elevenes kjennskap til ulike studieretninger, elevenes self-efficacy nivå og elevenes læringsstrategier som kan være relevante for valg av studieretning. | |
