Lektorstudenter sine kriterier til matematisk argumentasjon

Abstract

Det å kunne argumentere er en kompetanse som blir mer og mer viktig i en digitaltids-alder. Resonnering og argumentasjon ble i 2020 innført som et eget kjerneelement i læ-replanen (LK20). Matematisk argumentasjon handler ikke bare om å konstruere argu-menter og bevis, men også om å bedømme dem. Derfor har vi hatt som mål for denne oppgaven å få mer kunnskap om hvordan kriterier lektorstudenter anvender når de be-dømmer argumentasjon. Vi har utført en kvalitativ casestudie ved å undersøke hvordan 1.års-lektorstudenter i matematikk bedømmer argumentasjonen i besvarelser. Dette ble ved å gjennomføre gruppeintervjuer av tre grupper med studenter som tar et matematisk emne som om-handler kjerneelementer resonnering og argumentasjon. Gjennom en kvalitativ inn-holdsanalyse videreutviklet vi et kategoriseringsskjema av Liu et al. (2015), og benyttet dette til å analysere utsagnene til studentene. Det som kom frem av analysen var at studentene hadde forutinntatte holdninger til bru-ken av ulike representasjonsformer. Det viste seg også at studentene ofte benyttet gra-den av generalisering i besvarelsen, og til tider i oppgaver der det ikke hadde betydning. Vi så også hvordan studentenes matematiske forkunnskaper påvirker hvilke kriterier de stiller til argumentasjonen. Her så vi både at studentene etterspurte mer forklarende argumenter der dem selv ikke er sikre på matematikken, og der to argumenter er like gyldige velger de det som krever lavest nivå av forkunnskaper.